Hopp til innhold

400 nye politifolk - bare sju nye dommere

Politiet styrkes kraftig, men domstolene får svært lite i statsbudsjettet. Nå frykter tingrettene at de ikke vil klare å ta unna alle sakene de mange nye politifolkene skal etterforske.

Created by InfoDispatcher

LITE TIL DOMSTOLENE: Mens politiet skal få flere folk til å løse flere kriminalsaker, får Bergen tingrett og andre domstoler lite. Nå frykter de at de blir en stor propp i systemet.

Kari Johanne Bjørnøy

– SKUFFET: Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy mener det er lite for domstolene å glede seg over i statsbudsjettet.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Både ofre og tiltalte i straffesaker må vente lenge for å få saken sin avklart. Det kan være en belastning for mange.

Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy

I dag la justisminister Anders Anundsen (Frp) frem budsjettet for politimestrene, statsadvokatene og riksadvokaten. De får penger til 350 nye politistillinger og 50 nye jurister.

Samtidig har tingrettene og lagmannsrettene et sterkt behov for flere dommere. Men de får til sammen bare ti millioner kroner ekstra i årets statsbudsjett, som skal dekke sju nye dommerstillinger og elleve saksbehandlere.

Det dekker knapt behovet i Bergen tingrett og Nordhordland tingrett alene, der sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy råder over sakene.

– Vi får inn flere saker enn vi rekker over. Dommerne er allerede presset. De har flere saker enn de bør, sier Bjørnøy.

1 av 3 tingretter klarer ikke fristen

Over hele landet opplever domstolene problemer med å få behandlet straffesaker og sivilsaker innenfor den tidsfristen de får.

Mens politiet og kriminalomsorgen har fått midler hvert år de siste fem årene, har domstolene sakket akterut. Samtidig har saksmengden økt kraftig, uten at de har fått flere ansatte.

– Når politiet og påtalemakten blir styrket, får vi flere saker i rettssystemet også. Hvis ikke vi blir styrket samtidig, blir vi en propp i systemet, sier Bjørnøy.

I dag sliter domstolene allerede med å ta unna sakene innen saksbehandlingstiden.

Tall fra august i år viser at 18 av landets 65 tingretter ikke rakk å behandle saker innen fristen på tre måneder. Ingen av de seks lagmannsrettene har klart fristen de siste fem årene.

Denne grafen har domstolene selv utarbeidet, og viser utviklingen på budsjettsiden i justissektoren de siste årene:

Graf: Budsjettutvikling i justissektoren

Justisministeren: Domstolene har fått et løft

Domstolsadministrasjonen ba politikerne om 30 millioner kroner i årets budsjett, selv om det reelle behovet for nyansatte er langt høyere. De fikk 10 millioner kroner.

Likevel mener justisminister Anders Anundsen at de bør være fornøyde.

– Alle vil ikke være fornøyde alltid, men domstolene har fått et løft med 18 stillinger totalt. Det bør de være tilfreds med, sier Anundsen.

Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen, sier det er viktig at hele strafferettskjeden blir løftet samtidig.

– Det er viktig at dette skjer på en balansert måte, slik at ikke ett ledd blir til en propp i systemet, sier Gudmundsen.

Hans politistab har fått kritikk for å bruke for lang tid på å etterforske vanskelige saker. Nå får politiet flere jurister, som kan sørge for at saksbehandlingstiden går ned. Også statsadvokatene og riksadvokaten får øke bemanningen i år.

– Situasjonen har vært presset hos oss, med få ressurser og mange store saker. Nå får vi det vi trenger for å komme i mål, og det er veldig gledelig, sier Gudmundsen.

Anders Anundsen

– BØR VÆRE FORNØYDE: Justisminister Anders Anundsen mener domstolene har fått et løft.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Ofte lavere straff

Konsekvensen av at saker blir liggende i kø hos domstolene, er størst for partene i rettssakene.

– Både ofre og tiltalte i straffesaker og de som skal ha en konflikt avgjort i sivile saker, må vente lenge for å få saken sin avklart. For noen er dette en ekstra belastning, sier sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy.

I de mest alvorlige tilfellene kan straffedømte få lavere fengselsstraff, fordi lang saksbehandlingstid og utsatt rettsbehandling fører til strafferabatt.

Bjørnøy tror ikke at problemet vil bli løst før domstolene får flere ansatte. Justisminister Anders Anundsen mener på sin side de må effektivisere.

– Mer penger er ikke løsningen på alt. Også domstolene må gå gjennom organisasjonen og se hvor da kan hente ut ressurser, sier Anundsen.

Bjørnøy er uenig.

– Domstolene har ikke mulighet til å prioritere bort saker, vi må ta alle sakene som kommer til domstolene. Det er en plikt vi har, sier Bjørnøy.