Fortviler over definisjonen på «nødvendig» reise for å treffe familie i utlandet

Emilie Kristine Andersen Bjugn bor på Askøy og har nesten alle sine familiemedlemmer i Danmark. Når hun denne våren ønsker å besøke mormoren i utlandet defineres det som en «nødvendig» utenlandsreise.

Dermed vil hun slippe å gjennomføre karantenetiden på karantenehotell ved hjemkomst til Norge.

Årsak til at reisen er nødvendig: Hennes mormor er kreftsyk og går på livsforlengende behandling.

– Slik det er nå, anser regjeringen det som nødvendig at min sju måneder gamle datter får møte oldemoren sin kun fordi hun er døende, sier Bjung.

Annen karantene fordi familien er frisk

For Carolin Günter er situasjonen en annen.

Günter bor med sin norske samboer og deres ett år gamle datter Lotta på Andenes i Nordland. Hun ønsker å reise for å besøke familien sin i Tyskland i mai.

Reisen til Günter defineres som en «unødvendig» reise, og når hun kommer tilbake venter ti dager på karantenehotell.

Årsak: Hennes familiemedlemmer er friske.

De nye reglene om at man må gjennomføre karantenetiden på karantenehotell etter «unødvendig» reise ble innført 29. mars.

Både Günther og Bjugn er hoderystende til reglene. De forstår ikke hvorfor helsetilstanden til familien avgjør om man havner på karantenehotell eller ikke.

– For meg er denne reisen nødvendig. For oss er det å se våre nærmeste helt nødvendig, og særlig når vi har et lite barn i tillegg, sier Günter og fortsetter:

– Familien min risikerer å miste muligheten til å se oldebarnet og barnebarnet sitt vokse opp. Det er bare tid som er tapt, som vi aldri får tilbake.

Kommuneoverlege: – Besøk frå barnebarn er ei nødvendig reise

Føler seg urettferdig behandlet

Regjeringen har laget flere unntak fra regelen om obligatorisk karantenehotell. Unntaket gjelder blant annet for norske studenter som studerer i utlandet og enkelte arbeidsreisende som kommer til Norge.

– Når regjeringen lager unntaksregler tenker de aldri på dem som har sine nærmeste i utlandet. Det er urettferdig, sier Günter.

Günter understreker at hun ikke har et ønske om å slippe karantene, men at karantenen skal kunne gjennomføres i deres eget hjem.

– Dette er veldig frustrerende. Hadde reglene vært like for alle hadde det vært en annen sak, sier Günter.

Nå etterlyser Günter et unntak fra kravet om karantenehotell for de med familie i utlandet. Hun setter spørsmålstegn ved hvorfor enkelte grupper er unntatt regelen.

– Med tanke på smitterisiko ser jeg ingen forskjell på en student eller arbeidsreisende som kommer hjem fra utlandet, og når jeg selv kommer hjem fra utlandet, sier Günter.

Helsetilstand burde ikke være avgjørende

Bjung stiller seg enig i at karantenen burde kunne gjennomføres i sitt eget hjem, og mener regjeringen må skille mellom de som reiser på tradisjonelle fritidsreiser og de som besøker sine nærmeste som bor i utlandet.

Hun mener det følelsesmessige aspektet mangler i regjeringen sine definisjoner.

– For å pleie sin mentale helse og sine følelsesmessige behov er utenlandsreiser for å besøke familie, enten de er døende eller lever, nødt til å bli sett på som en nødvendig reise, sier Bjung.

– Det er livsviktig med sosial kontakt med de viktigste personene i livet ditt.

Vurderer ordningen om karantenehotell fortløpende

Helseminister Bent Høie og direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog er begge enige at regelen om karantenehotell så langt har vært vellykket.

– Det har bidratt til færre unødvendig reiser og bidratt til at vi fanger opp flere som vi ville vært bekymret for om overholdt karantenen om de hadde den hjemme, sier Bent Høie i et intervju med NRK.

– Karantenehotell har vært effektiv mot å redusere de faktiske importsmittetallene, sier Guldvog.

–Vil man se noe på kriteriene for hvem som skal på karantenehotell, og kanskje lette på disse etter hvert?

– Det er absolutt en mulighet. Vi vil følge det fortløpende, og vurdere hvor avhengige vi er av å ha den karantenehotell-ordningen. Vi vil se hvor vi kan justere, og eventuelt se om det er noen flere som kan unntas fra den ordningen, sier Guldvog.