Bjørnafjorden har landets eneste tiggeforbud – nå vil SV oppheve det

– Vi mener at ingen kommuner, uavhengig om de vil eller ikke, skal ha muligheten til å vedta så menneskefiendtlig politikk som et tiggeforbud er, sier Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV.

Nå vil partiet fjerne kommunenes mulighet til å ha lokale tiggeforbud.

Siden Sp, H og Frp i 2014 stemte gjennom at kommunene selv kunne velge om de ville innføre et tiggeforbud eller ikke, er det nå kun Bjørnafjorden i Vestland som har politisk flertall for å bevare forbudet.

Det til tross for at politiet lokalt er for å oppheve det.

Politiinspektør Oddbjørn Dyrdal uttrykte i et brev til kommunen i mars at «politiet er opptatt av å hjelpe folk, og ikke straffe»

I en e-post til BT, som først omtalte saken, uttaler Dyrdal at han ikke lenger ser et behov for å videreføre forbudet.

Tirsdag fikk imidlertid SV skarp kritikk av tidligere Frp-leder og stortingspolitiker Carl I. Hagen for å gripe unødvendig inn i lokaldemokratiet.

De to møttes til debatt i Dagsnytt 18 tirsdag.

Frp: – La folk bestemme

Hagen er for et nasjonalt tiggeforbud. Forslaget fikk imidlertid ikke støtte fra Senterpartiet og ble dermed stanset i Stortinget i 2015.

Hybridløsningen, der kommunene fremdeles kan innføre egne tiggeforbud, står fremdeles ved lag. Slik synes Hagen det skal være.

– Det var et stort problem for noen år siden, og da vi fikk rapporter om aggressive tiggere overfor eldre mennesker, så er det klart at det er de norske borgere vi først og fremst skal ivareta, sier han og legger til:

– Her virker jo også lokaldemokratiet, for flere kommune som innførte det, ble problemet borte, så fjernet de det igjen. La nå folk selv bestemme gjennom sine kommunestyrer.

Unneland fra SV viser til dommen fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg, der Sveits ble felt for menneskerettighetsbrudd etter en rumensk kvinne ble bøtelagt og senere fengslet for å tigge i Genève.

I Bjørnafjorden er reglene om tigging følgende:

«Aggressiv og/eller organisert tigging på offentleg stad eller frå hus til hus er forbode»

– Vil vi ha aggressiv tigging?

– Det er flere måter å tigge på, men vi ønsker at det ikke skal være mulig for kommuner selv å vedta forbud og det Hagen tar til orde for her er at man ikke skal se fattigdom i bybildet og det mener jeg er kritikkverdig, sier Unneland.

– Jeg er helt enig i at dersom det sitter en med et lite skilt foran seg med en kopp, så er ikke det nødvendigvis et stort problem. Men for noen år siden hadde vi altså mange plagsomme og aggressive folk. Vi fikk ganske mange rapporter fra eldre mennesker som syntes dette var meget plagsomt. Det synes jeg vi skal ta hensyn til, svarer Hagen.

Advarer mot å «kriminalisere fattigdom»

Fafo-forsker Guri Tyldum har arbeidsmigrasjon, fattigdom, sårbarhet og migrasjon, og menneskehandel som spesialfelt.

Hun deltok i Fafos mye omtalte forskningsprosjekt som har vist at de fleste rumenske tiggerne i Skandinavia ikke blir utnyttet av kriminelle bakmenn.

Dette skriver hun blant annet om i Idunn, Tidsskrift for samfunnsforskning.

Nå når debatten om tiggeforbud er reaktualisert, advarer hun mot å bevare eller innføre regler som «kriminaliserer fattigdom».

– Det har nok vært et problem at det blant de fattige tilreisende har vært en del lommetyverier og lignende. Men jeg har liten tro på at man kan bekjempe dette ved å kriminalisere tigging, sier Tyldum.