Varsleren

Han ante ugler i mosen da finanselite og direktører stadig fikk lov til å bygge ut hyttene sine ved sjøen. Tom Ravndal er varsleren som aldri ga opp.

En mann går gjennom regntunge gater i Tønsberg. Han har svart bukse, og en værslitt grønn jakke. I hånden har han en bærepose.

Han er på vei til et møte. Inn i lyse, åpne lokaler kommer han litt våt i håret. Posen han bærer på er full av dokumenter.

– Er dere interessert i å lage en sak om korrupsjon på Tjøme, spør han.

Denne dagen i mai 2017 har han planlagt en stund. Han åpner posen, og viser fram dokumentene.

Ut av kontoret får han vite at korrupsjon kan være vanskelig å skrive om. Men NRK vil gjerne undersøke litt. Posen blir igjen i redaksjonen. De avtaler et nytt møte.

Korrupsjonstiltale

Slik startet Tom Ravndal Tjøme-saken.

I januar 2021, nesten fire år etter dette møtet, må en tidligere byggesaksleder og en arkitekt møte i retten. De er tiltalt for grov korrupsjon.

En annen tidligere byggesaksleder i kommunen er også tiltalt. Han skal ha tatt snarveier i behandlingen av hyttesaker.

De tre tiltalte nekter for å ha gjort noe galt.

Tette bånd mellom de tre var noe av det som fikk Tom Ravndal til å stusse.

De siste 20 årene har arkitekt Rune Breili sendt inn mange byggesøknader til Tjøme kommune.
I 2003 tegner Breili et hus for byggesaksbehandler Harald Svendsen.
I 2008 blir Svendsen sjef for byggesaksavdelingen. Hans Petter Abrahamsen blir byggesaksbehandler i samme avdeling.
I 2010 blir Abrahamsen daglig leder i arkitektfirmaet til Breili. Samtidig hjelper Breili Svendsen med et nytt husprosjekt.
I 2014 går Abrahamsen tilbake til kommunen.
I 2016 begynner Svendsen hos Breili. Abrahamsen blir byggesaksleder.

I tillegg til tette bånd, var det noe annet som gikk igjen.

Arkitekten sendte søknader på vegne av direktører og finanselite. Gang på gang ble nye og større hytter, plattinger og brygger ved sjøen godkjent.

Ferieparadiset som bygges ned

Bygging i strandsonen får konsekvenser. Naturmangfoldet blir mindre. I tillegg blir det færre steder folk flest kan gå.

Tjøme er en typisk ferieøy i Oslofjorden. Om sommeren er det tre ganger så mange turister som fastboende her.

Midt på øya ligger det flere små gårder der kuer og sauer beiter. Ved sjøen får du utsikt over havet.

Turene her er noe av det beste med Tjøme for Tom Ravndal. Han og samboeren bor i en liten leilighet i Tønsberg, men har også en liten hytte med sjøgløtt på Tjøme. Der er de så ofte de kan.

Men Ravndal liker ikke at naturen gradvis blir bygget ned. Folk flest mister for all framtid stier å gå på.

– Min generasjon har nok ødelagt ganske mye. Det er viktig at det stoppes nå.

Han er samtidig opptatt av rettferdighet og at reglene er like for alle hytteeiere i strandsonen.

– Vi trenger turistene, og vi trenger folk. Men vi trenger ikke folk som bare ødelegger.

Tom Ravndal på Tjøme

Tom Ravndal håper nye generasjoner tar bedre vare på naturen, og tror en endring er på vei.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Hele kysten under press

At folk flest blir presset bort fra strender og stier ved sjøen, gjelder ikke bare Tjøme.

Et område tilsvarende 12 000 fotballbaner er privatisert de 20 siste årene. Det skjer på tross av et generelt byggeforbud i strandsonen.

For selv om det i utgangspunktet ikke er lov får noen bygge likevel når de søker om det. I små saker kan kommunalt ansatte avgjøre saken selv. I større saker skal politikerne og bestemme.

Men på Tjøme slet Tom Ravndal med å se logikken.

En fastboende fikk ikke sette opp en carport. Samtidig kunne en rik hytteeier få utvide hytta, eller sette opp nye terrasser og gjerder.

En av dem som ofte fikk godkjent prosjekter var arkitekt Rune Breili. Ravndal så at ansatte i kommunen var positive til arkitektens prosjekter.

Breili har hele tiden avvist at han har fått noe bedre behandling enn andre.

Hverken han eller hans advokat, Vibeke Hein Bæra, ønsker å si noe om saken til NRK nå.

Her har arkitektfirmaet til den tiltalte Rune Breili søkt på vegne av hytteeieren.

For fire år siden ble en fasadeendring godkjent. Men før arbeidene startet for alvor, kom kommunen på tilsyn.

Neholmveien 67, Færder kommune

Da ble det oppdaget feil ved søknaden til Breili. Blant annet skriver han at de skal utvide en krypkjeller.

Men denne eksisterer ikke.

Neholmveien 67, Færder kommune

Flere steder står det at alt blir som før, men kommunen mener arkitekten har tegnet inn 250 ekstra kvadratmeter.

Neholmveien 67, Færder kommune

Etter at kommunen først ga tillatelse i saken over, har mye endret seg.

I dag mener kommunen tillatelsen bygger på gale forutsetninger. Derfor har kommunen nå varslet at de vil trekke tilbake den første godkjenningen.

Både Breili og hytteeieren er uenig i dette. Hytteeierens advokat har klaget på avgjørelsen. Ingen av dem vil uttale seg om saken til NRK.

Hva som skjer til slutt, er ikke avklart ennå.

Drivstoffpumpa

Det som virkelig fikk Tom Ravndal til å se nærmere på disse sakene, var en episode høsten 2016.

Dette var ganske nøyaktig et halvt år før Ravndal kom med en plastpose med dokumenter til NRK.

Ravndal gikk da på en av sine mange turer langs sjøen på Tjøme.

Stien han fulgte gikk over eiendommen til kleskonge Joakim Varner. Han er en av tre brødre som eier kleskonsernet bak butikker som Bik Bok, Carlings, Cubus og Dressmann.

På vei forbi brygga til Varner ble Ravndal stående. En stor grøft var gravd fra hytta og ned til brygga. Her skulle Varner ha et eget drivstoffanlegg til båtene sine.

Bensinpumpa ved hytta til Joakim Varner på Tjøme.

Da denne drivstoffpumpa ble satt opp undersøkte Tom Ravndal om det var lovlig.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

Nok en gang ble noe nytt bygget i strandsonen.

Ravndal spurte derfor kommunen om dette anlegget. Saksbehandler Hans Petter Abrahamsen, som i dag er tiltalt, svarte. Men svarene spriket i alle retninger, ifølge Ravndal.

– Jeg fikk mange tvilsomme svar. Og da ble jeg nysgjerrig.

– Hva fant du ut da?

– At han jugde.

Den tidligere byggesakslederen ønsker ikke å kommentere dette nå.

I dag står drivstoffpumpa der fortsatt. Men kommunen var nylig på tilsyn for å sjekke hele eiendommen.

Da fant kommunen en rekke feil. En av feilene var drivstoffanlegget. Nå mener kommunen at dette ikke er søkt om.

Grunneier Joakim Varner vil ikke si noe om denne saken til NRK. Det bekrefter hans advokat Simon Ulleland. Han sier de skal svare kommunen om de påståtte feilene.

Søkte hjelp

De uklare svarene Ravndal fikk tilbake i 2016 fikk ham til å lete etter svar. For en helt vanlig mann som ham, var det mye å sette seg inn i.

Han leste papirene til en rekke byggesaker, og lærte seg regelverket.

Tjøme kommune var en av datidens mest åpne kommuner. Sakspapirer lå åpent ute på nett. Hvem som helst kunne lese dokumentene.

Denne åpenheten var helt avgjørende, ifølge Ravndal.

– Det er dokumentene som har avdekket feil.

Ravndal var ikke helt alene. Mens han leste dokumenter snakket han med flere personer. De jobbet sammen for å finne ut av hva som foregikk.

Sammen fant de flere eksempler på tette bånd og det de mente var rare tillatelser.

Tom Ravndal

Tom Ravndal så ingen annen utvei enn å gå til pressen.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Pressen

Ravndal ville si ifra. Men til hvem?

Han hadde jo prøvd å få kommunen til å se nærmere på drivstoffpumpa. Uten at det skjedde noe.

Ravndal søkte derfor råd hos andre. Rådet var tydelig: Gå til pressen.

Derfor besøkte Ravndal NRK med bæreposen med dokumenter.

Det var først da NRK tok tak i saken at den daværende byggesakslederen ble suspendert.

En uke senere ba kommunen om full gransking.

– Jeg tenkte jo ikke den gangen på hvor alvorlig dette kunne være. Jeg hadde nok egentlig et naivt forhold til det jeg hadde kommet over, sier Ravndal i dag.

Kommunen valgte et privat revisjonsfirma til å ta seg av granskingen.

I to måneder arbeidet firmaet med å finne ut hva som hadde skjedd. Mange var spente på hva konklusjonen ble.

Tom Ravndal var derimot skeptisk. Han ville derfor ikke være stede da rapporten ble lagt fram.

Men det var det mange andre som var.

Politikk

I en fullstappet sal møttes politikerne i september 2017 for å få rapporten. Møtene deres hadde vanligvis få tilhørere og lite presse. Men denne dagen måtte folk hente stoler fra gangen.

Politikerne satt rundt et eget bord. Like ved satt kommunens ledelse.

Lokalbefolkning, kommunalt ansatte og advokater lyttet. Sammen med blant annet Dagens Næringsliv, Tønsbergs Blad og NRK.

– Er det varmt her?

Ordførerens introduksjon ble avbrutt av at noen måtte åpne et vindu.

Granskerne konkluderte med at det ikke var korrupsjon. Og ingen hadde vært inhabile.

De mente altså at det ikke var ulovlig tette koblinger mellom arkitekten og de tidligere byggesakslederne.

Men de fant etiske regelbrudd og saksbehandlingsfeil.

Ravndal satt hjemme og leste det mediene skrev om saken. Han forteller at enkelte på Tjøme feiret rapporten med å heise flagg.

– Det var en skikkelig trøkk i trynet, sier Ravndal.

Politikerne valgte likevel å sende rapporten over til politiet.

Da ble et nytt håp tent for Ravndal.

Ivar Amundsen og Tom Ravndal

Ivar Amundsen (til venstre) ble en av flere som har samarbeidet med Tom Ravndal om Tjøme-saken.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Kjeftet på Økokrim

En av Ravndals gode hjelpere var Ivar Amundsen. De ble kjent etter at Ravndal fant navnet hans i dokumentene til kommunen.

Han så at Amundsen, som også er hytteeier på Tjøme, hadde klaget på byggesaker. Ravndal tok derfor kontakt, og de to fant raskt tonen.

De ønsket begge at politiet skulle finne ut av hva som foregikk på Tjøme.

Allerede før granskingsrapporten ble lagt fram hadde de tatt kontakt med det lokale politiet. De hadde sendt over et langt brev og argumentert for at dette måtte undersøkes.

Men de hørte aldri noe mer.

Ravndal og Amundsen følte seg isolerte og hjelpeløse. De fryktet at rapporten skulle ende opp i en skuff med liten, eller ingen etterforskning.

Målet ble derfor å få Økokrim på banen. Ivar Amundsen ringte.

Han var frustrert. Amundsen forklarte at de hadde forsøkt å få det lokale politiet til å ta saken. I klare ordelag forklarte han at politiet var i ferd med å svikte fullstendig.

– Vi sa tydelig ifra om hva vi tenkte om Sør-Øst politidistrikt. Og at vi ikke hadde hørt noe som helst, forteller Ravndal.

Etter utblåsningen kom angsten. Hadde de tatt for hardt i? De fryktet at alle bruer var brent – at det var slutt.

Men så en dag ringte det. Det var Økokrim. De ville snakke med ham, og avtalte et møte.

Endelig skulle de få sjansen til å snakke med politiet.

Politiadvokat Øyvind W. Hellenes i Sør-Øst politidistrikt avviser kritikken mot dem. Han sier de tar alle saker på største alvor, og at de prioriterer etter de retningslinjer og ressurser de har.

Arbeidet om natta

Ravndal følte han måtte forberede seg til møtet med Økokrim. Derfor tok han også nettene til hjelp.

Hver natt satt han flere timer og leste dokumenter.

Han systematiserte alt i permer. I tillegg samlet han dataene digitalt.

I alt 28 konkrete hyttesaker tok han med til møtet med politiet. Hans gode hjelper Ivar Amundsen skulle også være med.

Møtet med Økokrim

En klar januardag 2017 går Ravndal gjennom gatene i Larvik. I hånda har Ravndal to bæreposer med permer. Det er fem like sett med dokumenter.

Han går inn på Larvik politistasjon. I møterommet blir Ravndal møtt av ni politifolk. De setter seg ned, og Ravndal starter med å gå gjennom hver enkelt byggesak.

Han rekker seks av de 28 sakene før lunsj. Underveis har også Ravndals venn Amundsen kommet.

De to blir sittende alene mens politifolkene er i kantina. I pausen kommer en politimann inn til dem. Han gir Ravndal beskjed om å gå litt raskere fram.

Ravndal føler seg usikker på hva det betyr. Vil de egentlig høre på ham som bare er en helt vanlig mann.

Etter møtet reiser Amundsen og Ravndal hver til sitt. Hjemme i leiligheten slår Ravndal på pc-en.

Der har politiet allerede sendt en e-post:

«Takk for godt møte i dag!» står det.

Ravndal blir overrasket over at svaret kommer så rask. Politiet hadde lovet å vurdere saken grundig.

Kort tid etter blir det klart at Økokrims bistandsteam skal se på saken sammen med lokalt politi.

For Ravndal er nok et slag vunnet. Men det skal ta to år før det kommer en tiltale.

Undersøker 400 saker

Tjøme ble en del av nye Færder kommune fra januar 2018. Den nye sammenslåtte kommunen startet tidlig med en gjennomgang av ulovligheter.

Tom Ravndal har derfor hatt god kontakt med kommunen. Permene med de 28 sakene ble også sendt over til kommunen.

Underveis i arbeidet har listen til kommunen blitt stadig lengre. I dag er det over 400 adresser som skal sjekkes. Bare et fåtall er behandlet ferdig.

Flere advokater har allerede antydet at det kan bli aktuelt med rettssak.

Ravndal synes det går for sakte.

– Jeg tror jeg ligger i torva lenge før de er ferdige med alt sammen, sier han.

Tiltale

I to år arbeidet Økokrim og det lokale politiet med saken. Ravndal var selv inne til avhør.

Han syntes de kunne lite om plan- og bygningsloven og andre regler.

Men våren 2019 kom avgjørelsen.

Arkitekt Rune Breili ble tiltalt for korrupsjon. Det samme ble tidligere byggesaksleder Harald Svendsen.

Breili har tegnet hus for Svendsen, samtidig som Svendsen jobbet i kommunen. Dette gjør Svendsen inhabil til å behandle saker fra Breili, ifølge tiltalen.

Svendsen har heller ikke betalt for hjelpen han fikk med å tegne et hus. Ifølge tiltalen hadde dette en verdi på 50.000 kroner. Dette mener politiet er grov korrupsjon fordi Svendsen i flere år har behandlet søknader for Breili.

I tillegg skal Svendsen og byggesaksbehandler Hans Petter Abrahamsen ha tatt snarveier. Begge de to er derfor tiltalt for å ha godkjent bygging uten korrekt saksbehandling.

I tiltalene er 16 adresser nevnt. Breili er involvert i 12 av dem.

Nautnesveien 129

Nautnesveien 129

På denne hytta ga byggesaksbehandler Hans Petter Abrahamsen en ulovlig godkjenning av en kjeller, ifølge tiltalen. Arkitiekt Breili søkte på vegne av hytteeier. Søknaden ble godkjent på en dag, viser kommunens dokumenter. Hytteeieren sier til NRK at hvis det har skjedd ulovligheter, er han glad for at det følges opp. 

Brøtsøveien 88

Brøtsøveien 88

I forbindelse med saksbehandlingen på denne hytta er byggesaksleder Harald Svendsen tiltalt for inhabilitet. I tillegg er det gitt en ulovlig byggetilatelse, ifølge tiltalen. Arkitekt Breili søkte på vegne av hytteeier. Hytteeieren sier til NRK at han satte alt bort til Breili og stolte på at alt var i orden.

Brøtsøveien 30

Brøtsøveien 30

På denne hytta ble en ulovlig kjeller godkjent som følge av en uriktig saksbehandling som byggesaksleder Harald Svendsen praktiserte, ifølge tiltalen. I denne saken var ikke arkitiekt Breili involvert. Hytteeieren ønsker ikke å kommentere saken. 

Holtekjærstranda 80

Holtekjærstranda 80

I forbindelse med saksbehandlingen på denne hytta er byggesaksleder Harald Svendsen tiltalt for inhabilitet. Det er også gitt en ulovlig tiltatelse til bygg av kjeller, ifølge tiltalen. Her søkte arkitekt Breili på vegne av hytteeier. Hytteeieren sitter også i styret til Breilis firma og har eierandeler der. Til NRK ønsker ikke hytteeieren å si noe om saken annet enn at hun mener NRK skriver mye feil om dette. 

Brøtsøveien 138

Brøtsøveien 138

På denne hytta har byggesaksleder Harald Svendsen gitt en ulovlig tiltatelse til bygg av kjeller, ifølge tiltalen. I denne saken var ikke arkitekt Breili involvert. Hytteeieren har ikke svart på NRKs henvendelser. 

Neholmveien 67

Neholmveien 67

I forbindelse med saksbehandlingen på denne hytta er byggesaksleder Harald Svendsen tiltalt for inhabilitet. I tillegg har han gitt en ulovlig godkjenning til bygg av kjeller, ifølge tiltalen. Arkitekt Breili søkte på vegne av hytteeier. Ifølge tiltalen var det bestemt at Svendsen skulle begynne å jobbe hos Breili da han ga godkjenningen. Hytteeieren ønsker ikke å kommentere saken. 

De tette båndene gjør også at saksbehandlerne var inhabile når det kom søknader fra arkitekten, ifølge tiltalen.

NRK har bedt alle tre om kommentarer til denne saken. Ingen av dem ønsker å kommentere nå, rett før saken kommer opp.

Saken starter i Vestfold tingrett 19. januar.

Varsleren Tom Ravndal er spent på utfallet.

Da han kom inn i NRKs lokaler for tre år siden trodde han kanskje at han hadde en god sak.

Men lite ante han om at plastposen han bar på skulle avsløre det som er omtalt som en av tidenes største byggeskandaler.