Fremtidens alderdom: Legebesøk via roboter

En robot ruller bortover gulvet mens nysgjerrige fagpersoner ser på. Den har en skjerm som skal oppmuntre eldre til å holde seg i aktivitet.

Planen er at fysioterapeuter, hjemmetjenesten og fastleger etter hvert kan «besøke» eldre via roboten uten å være fysisk til stede.

Den er bare ett av utallige produkter som vises fram på et stort arrangement for ledere og helsemedarbeidere i Drammen. Temaet er hvordan eldre kan følges opp på avstand med ny teknologi.

For når dagens unge blir gamle, kommer vi til å trenge mer hjelp av teknologi for å ta vare på dem.

NRK har undersøkt hvilke teknologiske løsninger det både er og kan bli snakk om.

Hjelp til selvstendighet

Så er spørsmålet: Vil de unge i dag egentlig ha det når de blir eldre?

Selv om vi blir stadig mer vant til teknologi, er den personlige kontakten viktigst for studentene NRK møter på Universitetet i Sør-Øst Norge.

– Jeg tror det blir flere roboter langt fram, selv om jeg egentlig ikke håper på det, sier Karoline Bendigtsen (20).

Samtidig ser de også alle mulighetene teknologi kan gi.

Bendigtsen ønsker løsninger som kan hjelpe ansatte med tunge løft, velkommen. Hun er selv sykepleierstudent, og vet at det harde arbeidet innenfor eldreomsorgen kan føre til skader.

For Anders Bjerkengen (23) handler det om å kunne være selvstendig så lenge som mulig.

23-åringen tror det er behov for hjelpemidler som kan få folk opp og ned av sengen og toalettet, eller inn og ut av dusjen. Uansett om man er på sykehjem eller bor hjemme.

Han ville heller ikke hatt noe imot å bruke en spiserobot hvis han hadde trengt det.

I likhet med de andre studentene, håper Merva Kiraz (20) hovedsakelig på mer omsorg innenfor eldreomsorgen i fremtiden. Altså at det skal bli flere sykepleiere slik at de får bedre tid til pasientene.

Men det spørs om dette ønsket blir oppfylt.

Teknologi eller mennesker?

Beatrix Vereijken ved NTNU påpeker nemlig at det ikke kommer til å være nok personal i fremtiden.

Derfor mener hun at det er mange hjelpemidler vi fremover både kan og bør ta i bruk i eldreomsorgen i Norge.

– Det er viktig at vi bruker personalet på de oppgavene som er mest viktig at tas vare på av personer og ikke teknologi, sier hun.

Vereijken er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Hun heier på alt av hjelpemidler som kan avlaste helsepersonell. Ikke løsninger som kan erstatte dem, men hjelpemidler som gjør at de kan bruke sin tid på andre oppgaver som ikke så enkelt kan erstattes av teknologi.

Professoren har også stor tro på en videre utvikling av smarthus med hjelpemidler som gjør at folk kan bo lengre hjemme.

– Høres skremmende ut, men er nødvendig

Også Bjørnar Gjerde i Picomed, som selger hjelpemidler, tror det kommer til å skje mye i fremtiden, både på institusjoner og i privatboliger.

I mange tilfeller ser han da for seg roboter som kan gjøre de oppgavene mennesker gjør i dag.

– Det høres nok litt skremmende ut, men sannsynligvis er det nødvendig, sier han.

Men alt koster, og noen løsninger koster mer enn andre. Gjerde tror nettopp finansiering er en av årsakene til at det i dag er mer av enkelte hjelpemidler i private hjem enn på institusjon.

Hjemme dekker Nav det ved behov, mens institusjonene må dekke slikt selv, opplyser han.

– Det er ikke overflod av penger på institusjonene, så de må prioritere. Da blir fort dette prioritert bort.

– Frykt for at jobber forsvinner

Mange løsninger brukes allerede. Eksempler på det er medisindispenser, fallsensor og trygghetsalarm.

Beatrix Vereijken ved NTNU ser for seg at når folk blir mer vant til slikt, så blir det etter hvert lettere å vurdere mer omfattende teknologi.

Hun tror personer i alle aldersgrupper hilser ny teknologi velkommen, men at det også finnes dem som er mer skeptiske. Deler av skepsisen tror hun skyldes frykt for at både jobber og menneskelig kontakt innenfor omsorgen skal forsvinne.

Hun er imidlertid klar på at det ikke er det som er meningen med teknologi.

– Vi må ta det i bruk for å øke mulighetene vi har til at folk kan bli selvstendige.

Professoren tror også at dagens unge vil ha lettere for å bruke denne typen teknologi når de blir eldre fordi de har vokst opp med teknologi.

– De er veldig fortrolige med det og nysgjerrige på nye duppedingser og løsninger som både er artige og praktiske.

Mye hemmelighold

Det er imidlertid vanskelig å vite nøyaktig hva de unge kan forvente seg av teknologiske løsninger når de blir eldre.

Mye av det som jobbes med nå, er bedriftshemmeligheter som aktørene ikke ønsker å fortelle NRK om. De frykter at gode ideer og konsepter stjeles av andre.

Men ferdige konsepter vises fram, som på arrangementet i Drammen.

Hege Eiklid forteller at Stavanger kommune er i ferd med å ta i bruk aktivitetsroboten selskapet hennes, Innocom, har laget. Også den skal videreutvikles i framtiden. Oppdateringer av programvaren gir nye muligheter.

– Vi jobber med å legge til nye funksjoner. Det er egentlig bare å bruke fantasien, sier Eiklid.