Gutten som ikke kom på skolen

– Jeg føler at det er få som forstår. "Det er jo bare å ta gutten under armen og si at han skal på skolen".

Moren setter ord på den vanskelige situasjonen familien har levd med i flere år.

Foran henne ligger en ringperm full av brev, utredninger og vedtak som forteller historien om en gutt med skolevegring.

I år har gutten hatt én dag på skolen.

Overfor andre voksne har foreldrene vært åpne om problemene. Noen har kanskje trodd at de som foreldre lot gutten få bestemme om han ville på skolen eller ikke. Slik har det ikke vært.

Faren forteller at de har tatt med seg gutten og kjørt ham til skolen.

Resultatet har vært sinne, fortvilelse og utagering hjemme. – Tvang er ingen løsning, sier faren.

– Skoleflink

Foreldrene beskriver ham som en skoleflink og pliktoppfyllende gutt. Han mestrer fag. Utad er det vanskelig å se at noe er galt.

Samtidig gir de et bilde av en gutt som har behov for å bli sett, som kan føle seg utrygg sammen med andre og som gruer seg til ukjente situasjoner.

Av hensyn til sønnen ønsker de ikke å stå fram med navn eller bilde.

Fra timer til måneder

Skolevegringen startet med at gutten ikke deltok i timene i et av fagene på skolen.

Han fant på forklaringer og unnskyldninger for å slippe. Det pågikk i flere måneder.

Foreldre reagerte med overraskelse over fraværet og at de ikke fått beskjed fra skolen.

Ifølge foreldrene ble gutten satt i ubehagelige situasjoner i forbindelse med undervisningen. De mener at sønnen ikke ble sett og det var manglende forståelse fra voksne.

I samråd med skolen og kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste forsøkte man å finne løsninger, men fraværet økte.

Timer ble til dager. Etter hvert var gutten borte i uker av gangen.

– Minst én elev i hver skoleklasse

Trude Havik, forsker ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, har tatt doktorgrad med skolevegring som tema.

Hun har intervjuet foreldre og gjennomført undersøkelser blant 5500 barn fra 6. til 10. trinn.

Funnene viser at det i gjennomsnitt er minst én elev i hver skoleklasse som viser tegn til skolevegring.

– Det handler om et emosjonelt ubehag knytta til situasjoner i skolen. Enten det har med fag, aktiviteter eller visse personer.

Tall fra Helsetilsynet viser at i 2015 ble 412 barn og unge henvist til spesialisthelsetjenesten på grunn av skolevegring.

Problemet dukker oftere opp hos gutter enn hos jenter.

Isolerte seg

Gutten som var borte fra skolen syntes etter hvert at det ble flaut å møte venner og bekjente. Han isolerte seg hjemme og fortalte kameratene at han ikke var i form.

På et tidspunkt begynte han på ny skole, men det tok ikke lang tid før fraværet økte igjen.

Underveis har foreldrene jobbet for å få sakkyndig vurdering og en individuell opplæringsplan for sønnen.

Han hadde i en periode tilbud om undervisning i hjemmet, der en representant fra skolen fikk nøkkel for å låse seg inn til gutten. Det fungerte dårlig.

Engasjerte advokat

Rektor ved den nåværende skolen sier at skolen følger vedtakene som er gjort av kommunen, og at skolen har strukket seg langt for å finne en løsning som tar hensyn til gutten.

Den aktuelle kommunen viser til at den har fulgt anbefalingene i sakkyndig vurdering.

I vurderingen anbefales det at det ikke gis undervisning i hjemmet, men at gutten får et tilrettelagt tilbud på skolen.

Foreldrene har klaget dette vedtaket inn til Fylkesmannen. De opplever at saken har blitt en kasteball mellom skole og kommune. De har også engasjert advokat Vibeke Hein-Bæra.

–Her fremstår det som de ulike ansvarlige skylder på hverandre. Så går dagene, ukene og månedene. Nå er skoleåret slutt og vi har en ung gutt som har mistet mye. Læremessig, men ikke minst sosialt, sier Hein-Bæra.

Hun mener det er brudd på opplæringsloven når gutten over lang tid ikke har fått undervisninga som han har krav på.

Mobbing

Ifølge Trude Haviks forskning kan dårlig skolemiljø utløse skolevegring, uavhengig av barnets sårbarhet.

Det kan for eksempel dreie seg om mobbing, utestenging eller vold.

Haviks undersøkelser viser at i en tredjedel av tilfellene av skolevegring var mobbing en medvirkende årsak.

I saker om skolevegring blir det fort et spørsmål om hvem som har ansvaret.

Forskeren er opptatt av at man ikke skal fordele skyld, men heller samarbeide om å finne løsninger for å barnet tilbake til skolen så fort som mulig.

– På skolen foregår det mye sosial læring som er veldig viktig. Det er viktig å gå på skolen for å være sammen med andre.

Havik mener det er uheldig hvis foreldrene har for lav terskel til å la barnet være hjemme.

– Det hjelper ikke hvor mye skolen tilrettelegger for at barnet skal ha lyst til å gå på skolen hvis foreldre samtidig gjør det koselig å være hjemme.

Ferieproblemer

– Alle ferier, helger og langvarig sykdom, er risikofaktor ved skolevegring, sier Havik.

For barn med skolevegring betyr feriene fred fra det de frykter mest: Skolen.

Samtidig tror Havik at avbrekk fra skolen gjør det vanskeligere å få barna tilbake til normal skolegang.

Hun mener disse barna bør forberedes grundig før skolestart, gjerne i samarbeid med skolen. Det kan for eksempel være at skolen eller kommunen tar kontakt med elevene og foreldrene før skolestart.

Kommunene blir flinkere

Havik hevder norske kommuner og skoler blir stadig flinkere til å se helheten.

Hun nevner Stavanger kommune som har et eget skolevegringsteam som gjør at foreldre og barn slipper å stå i kø for å få hjelp.

Flere kommuner har laget handlingsplaner mot fravær fra skolen.

Drammen kommune har laget en veileder som forteller om risikofaktorer og hva skolene skal gjøre hvis det er mistanke om skolevegring.

Avdelingsleder for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Drammen kommune, Berit Sandvik, sier skolevegring er en problemstilling på alle skolene, men særlig på ungdomsskolene.

– Vi har hele tiden 20–25 saker som vi jobber med. Nå har vi fokus på det og da blir sannsynligvis også flere saker synlige, sier Sandvik.

Trenger mer forskning

Marit Hognestad, avdelingsdirektør for læringsmiljø og rådgivning i Utdanningsdirektoratet sier at man ikke vet nok om problemstillingen.

– Vi trenger mer forskning og mer kunnskap om hva som fører til skolevegring. Og mer informasjon om hva skolen kan bidra med for å håndtere det på en best mulig måte.

Hognestad mener man må sikre at det finnes et godt system og en kultur for at lærerne «ser» og snakker med elevene om hvordan de har det på skolen, så de raskt fanger opp elever som noen er bekymret for.

Nytt skoleår, ny start

Hva så med gutten som ikke kom på skolen?

Foreldrene håper at høsten kan bety en ny start. At det kan komme små steg i riktig retning.

De har meldt seg inn i ulike interessegrupper for å søke råd hos andre som er eller har vært i samme situasjon. De føler at de har prøvd alt, men:

– Vi vil alltid sitte med følelsen av at vi kunne ha gjort mer, sier moren.

De har ikke gitt opp. Det sendes brev mellom hjemmet, skolen og kommunen.

Imens sitter en gutt hjemme. Uten kontakt med venner og skolen. Og uten undervisning.