To av tre økokrimsaker blir aldri oppklart

– Politiet sender et forferdelig signal. Så lenge man er en flink kriminell så slipper man unna.

Det sier fagsjef Jomar Talsnes Heggdal i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Rundt 4500 bedrifter går konkurs hvert år. Blant disse finner vi konkursrytteren Marius Vidar Jensen.

Han valgte å kjøpe luksusbåt da han skulle betale underleverandører. Han selv mener båten ble brukt til å betale tilbake et lån.

Navnet hans knyttes til 19 konkurser på 20 år, men Jensen tilbakeviser at han har gjort noe galt og mener saken vår er basert på løgn.

Mange taper penger

Jensen er ikke alene. Hvert 6. konkurs kan knyttes til 1000 personer. Det viser en fersk rapport.

– Forbrukere sitter igjen med halvferdige prosjekter der de har brukt opp sparepengene på hus som ikke blir ferdig, sier Heggdal.

BNL har 4100 medlemsbedrifter i Norge og frykter for bransjens omdømme. ettersom to av tre økonomiske saker ikke blir oppklart, ifølge tall fra Politidirektoratet.

– Gjør politiet nok for å stanse konkursrytterne?

– Nei.

Få økonomiske saker blir oppklart

Båtkjøpet til konkursrytter Marius Vidar Jensen ble anmeldt, men lå urørt hos politiet i tre år. I dag jobber politiet med saken, men noen konklusjon har ennå ikke kommet.

I ett av selskapene skyldte han 15 millioner kroner, og leverte ikke et eneste regnskap i fem år.

Vanligvis betyr det fengselsstraff. Jensen fikk en bot på 15.000 for manglende bokføring.

Politiadvokat Ole Rasmus Knudsen beklager at Marius Vidar Jensen ikke er blitt stoppet

– Det er et prioritert mål å stoppe det vi kaller konkursgjengangere, men her er det ikke gjort en god nok jobb for å fange han opp, sier Knudsen.

Dårlig kapasitet

Politidirektoratet (POD) la tirsdag frem en rapport som viser at politiet dårligere kapasitet etter politireformen.

4 292 saker ble henlagt i 2018 på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet.

Ole Sæverud, fungerende avdelingsdirektør i POD sier det har vært en økning i sedelighetssaker som familievold og nettovergrep mot barn, og at det ikke bare er å sette inn mer ressurser for å løse saker om arbeidskriminalitet.

– Vi jobber med dette, men det er ikke gitt at de reaktive virkemidlene er nok, slik at vi bare kan løse dette gjennom straff. Vi må også finne effektive forebyggende virkemidler, sier han.

– Kan lure systemet

Sæverud sier på generelt grunnlag at det er viktig at etatene samarbeider om å utvikle måter man håndterer saker om økonomisk kriminalitet.

– Vi skal sørge for et arbeidsliv der det å opptre lovlydig, er den mest lønnsomme måten å jobbe på, sier han.

Heggdal i BNL er redd for at ressurskrevende saker blir liggende.

– Konsekvensen er at det lønner seg å være flinkt til å lure systemet. Jo flinkere du er, jo større sjanse er det for å slippe unna, sier Heggdal.

Han sier dette er noe de kriminelle merker seg.

– De gjør jo dette for å tjene penger.