Dårligere kapasitet etter politireformen

Til tross for færre anmeldelser, mer penger og 1900 flere politifolk, er politiets etterforskningskapasitet dårligere nå enn før politireformen, viser en fersk rapport.

Mistenkelig dødsfall i Trondheim.

KREVER MER: Bildet viser politiets etterforskning etter at en person ble funnet i en boligblokk i Trondheim i februar 2018. Økning i tunge saker forklarer hvorfor politiets kapasitet ikke har økt siden 2013.

Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

NRK har i en rekke saker det siste året omtalt et Politi-Norge med store kapasitetsutfordringer.

Nå har en ny omfattende rapport kartlagt alle politidistrikters kapasitet innen etterforskning før og etter politireformen. De har sett på hvordan både etterforskere, teknikere, jurister, og sivilt ansatte jobber.

Konklusjonen er at politiet har dårligere kapasitet innen etterforskning nå enn i 2013.

Ressurssituasjonen på etterforskningsområdet er dermed forverret i perioden, og særlig for de mest alvorlige og ressurskrevende sakskategoriene.

Utdrag fra rapporten

Med lavere kapasitet bruker politi lenger tid på å etterforske saker, og antall saker på vent øker mer enn antall saker som avsluttes.

Flere folk, men dårligere kapasitet

Kapasiteten har altså gått ned til tross for at politiet generelt har fått tilført 1912 nye stillinger og over 200 millioner kroner i øremerkede midler til det såkalte etterforskningsløftet i samme periode.

– Politiet har fått betydelige økte ressurser de siste årene, noe vi er veldig glad for. Samtidig ser vi en betydelig økning i alvorlig kriminalitet, sier konstituert politidirektør Håkon Skulstad til NRK.

– Gevinsten ved færre anmeldte saker innen lettere kriminalitet er allerede spist opp av at det er flere tunge saker å etterforske. Og vi tror andelen alvorlige saker vil øke de neste årene.

– Er det ikke likevel er paradoks at kapasiteten går ned, mens antall ansatte og kroner går opp?

– Jo, det er er paradoks. Men nå har vi gjort en undersøkelse for å se hvor lang tid vi bruker på ulike type saker. Alvorlige saker bruker vi lengst tid på. Det viser at vi prioriterer riktig. Og så har vi gjort kvalitetsforbedringer som styrker rettsvernet, sier Skulstad.

Færre anmeldelser, men flere overgrepsaker

Det totalte antall anmeldelser har sunket i flere år. I 2018 ble det anmeldt 70.000 færre saker enn i 2013. Denne reduksjonen har imidlertid ikke ført til at politiet samlet sett har bedre kapasitet innen etterforskning.

Håkon Skulstad

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad.

Foto: Heidi Klokk / NRK

Årsaken er at det i samme periode har vært en økning i antall tunge saker, som vold og seksualovergrep, som er krevende å etterforske.

– Vi har kommet oss inn på det mørke nettet og avdekker saker vi knapt kunne forestilt oss både i grovhet og omfang, sier Skulstad.

For mens vinningskriminalitet og narkotika-saker har sunket betraktlig, har antall voldtektssaker har økt med 40 prosent, mens seksuelle overgrep mot barn har økt med nærmere 130 prosent.

– Dette er saker med høy strafferamme, som er vanskelige å etterforske og som angår de mest sårbare i samfunnet, nemlig barna våre.

Når politiet i lys av de siste års økning har stipulert behovet for etterforskere med spesialkompetanse på vold og seksuelle overgrep, er konklusjonen at de i 2021 vil trenge rundt 300 flere ansatte med dette som spesialfelt.

– Dette er en hovedutfordring for politiet de neste årene, sier politidirektøren.