Hopp til innhold

Slik behandler du sommerplagene

Her er rådene til deg som er lei av typiske sommerplager, som mygg, flått, maneter, veps og hoggorm.

Veps

VONDT: Vepsestikk kan være vondt, men er sjelden farlig. Lenger ned i artikkelen leser du rådene for hvordan du behandler stikk.

Foto: Hans Otto Bordvik / NRK

Liker myggen deg bedre enn andre? Hva gjør du om du blir bitt av flått? Eller hoggorm?

Folkehelsa forsøker å gi svarene på de vanligste sommerplagene.

Mygg

Mygg på vannflaten

Mygg.

Foto: NRK

Folkehelsa skriver at selv om myggen vil stikke alle, så er det noen mennesker som har «myggtekke». Myggen foretrekker menn fremfor kvinner, og voksne fremfor barn. Den tiltrekkes av svette, selv minimale mengder, og karbondioksid fra pusten vår. Om du er spesielt attraktiv for myggen, kan endre seg fra time til time.

For å unngå myggstikk, har Folkehelsa disse rådene:

  • Bruk myggolje, myggspray, myggspiral, mygghatt, myggnett eller elektrisk myggdreper. Alle disse myggmidlene hjelper til en viss grad.
  • Hold deg unna og myggskremmere som sender ut lyd. Slike lydskremmere har null effekt.
  • Det beste tipset er å kle seg med lange bukser og langermede overdeler når man sitter ute på kveldstid, feste myggnett i vinduet hvis du plages om natten, samt bruke myggmiddel som inneholder dietyltoluamid (DEET).
  • Man skal imidlertid ikke bruke myggmiddel med DEET på barn under tre år, og middelet bør brukes med forsiktighet og kun på mindre hudområder på barn over tre år.

Flått

Flått

Flått.

Foto: Andreas Altenburger / Colourbox

Når det er tørt og fint i været kommer flåtten frem. Men husk, skriver Folkehelsa, at du ikke må slutte å gå tur selv om flåtten er ute. For å redusere muligheten for flåttbitt bør du bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når du ferdes i områder med mye flått. Man kan træ sokkene utenpå buksebena nederst. Hvis du bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått.

I områder med mye flått er risikoen for flåttbitt lavere for den som går på stier, enn for den som går på steder med høyt gress, lyng og kratt. Det finnes egne flåttmidler for hunder og katter. Etter en tur i områder med flått er det viktig at du sjekker deg selv og andre for flåttbitt. Flåtten kan befinne seg over hele kroppen men oppsøker gjerne skjulte og tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene.

Og slik fjerner du en flått som har bitt seg fast:

Fjern den så tidlig som mulig. Fjernes den før det har gått 24 timer, er det liten sjanse for at smittsomme sykdomsbakterier har blitt overført. Grunnen til det er at borreliabakteriene finnes i magen på flåtten, og når den suger blod begynner bakteriene å formere seg. De går fra magen til spyttkjertlene og blandes inn i spyttet flåtten bruker som bedøvelsesmiddel.

  • Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som kan kjøpes på apoteket. Ta tak i flåtten helt nede ved huden og dra den rett ut.
  • Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden.
  • Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale. Ei heller fjerning ved hjelp av «q-tips-trikset» (snurre en våt bomullspinne rundt og rundt flåtten til den slipper taket).
  • Grunnen til at disse metodene ikke anbefales er fordi de kan forsinke fjerningen, og dermed føre til større risiko for sykdomssmitte.
  • Man blir ofte rød rundt bittstedet mens flåtten sitter på og dagene etterpå. Dette forsvinner, men du bør kontakte lege dersom du får et rødt utslett som brer og utvider seg på nytt rundt flåttbittet i løpet av tre dager til fire uker etter flåttbittet.
  • I tillegg bør alle som utvikler mer alvorlige sykdomstegn som for eksempel feber, influensalignende plager, hodepine, leddsmerter, ansiktslammelse eller andre alvorlige plager etter flåttbitt, oppsøke lege snarest.

Hoggorm

Hoggorm

Hoggorm.

Foto: Morten Waagø / NRK

Du kan treffe på hoggorm i skog og mark og litt over tregrensen. Ved vandring kan det være greit å ha skikkelig skotøy og eventuelt langbukse. Enkle, og for mange selvsagte, råd, er å ikke plukke opp hoggormen, men la den være i fred. Å trampe litt i bakken i marka kan skremme ormen bort fra deg.

Hoggormen er Norges eneste giftige slange, men omtrent 30 prosent av alle bitt er bitt der det ikke sprøytes inn gift. Slike «tørre bitt» er ufarlige.

Et bitt kan føre til alt fra ingen reaksjon til alvorlig forgiftning. Hvor alvorlig forgiftning hoggormbittet gir, avhenger blant annet av alder, kroppsvekt og helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt, og hvor mye gift som er sprøytet inn. Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge.

Symptomer etter hoggormbitt kommer ofte innen en til to timer. Symptomer på forgiftning varierer avhengig av alvorlighetsgrad. Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer som blant annet nedsatt allmenntilstand, svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet kan også komme. Ring 113 ved alvorlige symptomer.

Ved totalt fravær av symptomer to timer etter bittet, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt.

Hvis du blir bitt av hoggorm:

Det er viktig at personer som er bitt holder seg mest mulig i ro. Gjør også følgende:

  • La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet).
  • Hold den bitte kroppsdelen i ro, og hvis mulig i høyt leie.
  • Barn bør bæres til transport.

Hvem skal til sykehus?

  • Alle med symptomer.
  • Alle barn.
  • De som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg.
  • Eldre.
  • Gravide.
  • Personer med redusert allmenntilstand.
  • Personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin).

Brennmaneter

Brennmanet

Brennmanet

Foto: Aud Lillian Berg

Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren, men de «norske» brennmanetartene gir sjelden alvorlige forbrenninger. I varmere farvann lever det mange forskjellige brennmanetarter som kan gi alvorlige symptomer ved forbrenning, og i verste fall livstruende reaksjoner. Sett deg inn i de lokale myndigheters råd, råder Folkehelsa.

Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i brenntrådene. Hvis du har blitt brent vil du kunne kjenne en umiddelbar brennende smerte, kløe samt hudirritasjon. Røde, hovne striper på huden vil også kunne utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn på forbrenning er kvalme, muskelsmerter, tungpustethet. Allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.

Hvis du blir brent av brennmanet:

Kontakt lege dersom et lite barn er brent over store deler av kroppen, huden er svært rød og smertefull eller ved allergiske reaksjoner. Her er andre råd:

  • Skyll med rikelig mengder saltvann.
  • Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
  • For generell smertelindring kan du så raskt som mulig senke den brente kroppsdelen ned i varmt vann (40-45 C). Sjekk temperaturen med en frisk kroppsdel først (for å unngå skoldeskader). Fortsett behandlingen til smerten gir seg (inntil 20 min).
  • Smertelindrende salver kan forsøkes, men bør ikke brukes på store hudområder.
  • Dersom du har blitt brent på øyet så skyll det med lunkent, rennende vann i myk stråle i 20 min, og kontakt deretter lege.

Veps

Klubbveps

Veps.

Foto: Bjørn Fjelnset / EB Video

Vepsestikk er smertefullt, men det er sjelden farlig siden det kun avgis små mengder gift i et stikk. Likevel kan over 50 stikk være livstruende for en voksen person. Det kan være alvorlig for alle dersom man blir stukket i munn eller hals, i og med at slimhinnene kan hovne opp og gi pustebesvær.

Noen få mennesker kan bli svært syke av kun ett vepsestikk uansett hvor de stikkes på kroppen. Slike personer er overfølsomme for ett eller flere av stoffene som inngår i giften. De som er overfølsomme mot vepsestikk, bør til enhver tid ha motgift (adrenalinsprøyte) lett tilgjengelig i lommen i sommerhalvåret. Ved allergisjokk kan man bli bevisstløs etter få minutter, og halvparten av dem som ikke overlever dør innen en halv time etter stikket.

De senere år har én til to personer dødd hvert år i Norge som følge av allergisjokk etter vepsestikk. Typisk historikk er en person over 50 år som har hatt økende problemer med vepsestikk opp gjennom årene. Hvis en person som stikkes blir blek, svimmel, kvalm, får kraftig utslett osv. bør man straks oppsøke lege.

Slik behandler du et vepsestikk:

  • Vepsen har glatt brodd og kan stikke flere ganger.
  • Bier har derimot brodd med mothaker, og brodden kan sitte igjen i huden når bien fjernes. Dersom brodden sitter igjen, så fjerner du den (obs! ikke klem rundt kjertelen som kan følge med brodden da det kan medføre at mer gift presses ut).
  • Et ukomplisert stikk kan man behandle med et smertestillende middel/lokalbedøvende salve og et allergimiddel (antihistamin) som fås kjøpt på apotek.
  • Å legge en isbit på stikkstedet vil også kunne lindre smertene.
  • Får man større hevelser kan dette suppleres med et middel som inneholder kortikosteroid.

Kontakt lege hvis du:

  • er stukket i munn eller svelg/hals.
  • er stukket i øyet.
  • har fått mange stikk.
  • får redusert allmenntilstand.
  • utvikler en allergisk reaksjon.
  • tidligere har reagert allergisk på insektstikk.

For dem som plages av veps når man for eksempel spiser ute, foreslår Folkehelsa å plassere ut flasker halvfylt med vann, litt oppvaskmiddel og lokkemiddel som syltetøy, fruktbiter, øl eller saft. Noen av vepsene vil havne ned i flaskene og drukne.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark