– Det er jo litt nytt at rosemaling er så rock'n roll.
Det sier felemakeren Ottar Kåsa som har fått seg en uvanlig bijobb.
I verkstedet hjemme i Øvre Bø rosemaler han instrumentene til kjente norske rockemusikere.
– Jeg har rosa tre gitarer og en bassgitar og to trommesett, Så dette blir fjerde gitaren.
Rosemaler for Big Bang
Han forteller at Øystein Greni fra Big Bang eier trommesettet og de tre gitarene, mens det er bassisten i Big Bang som eier den rosemalte Rickenbacker bassgitaren.
– Han får visst stadig spørsmål om det er sånn 70-talls Rickenbacker som var i sånt hippieinspirert mønster, men det er ikke det da, men det er jo litt artig.
Kåsa forteller at rosemalinga av gitarene er inspirert av mønstrene på hardingfelene.
– Nå har jeg begynt å lage sånn rand rundt kanten som jeg lager på hardingfeler, og så skal jeg tegne litt hardingfeleinspirerte roser rundt.
Likevel er det viktig at det ikke blir for mye mønster.
– Det er viktig med litt luft også. I alle uttrykk må det være litt luft for at øyet eller ørene skal få hvile litt.
Ottar Kåsa er en hardingfelespellemann og prisbelønnet felemaker. Han vant Landskappleiken i 2011 og 2012 og Spellemannprisen i 2012 i klassen folkemusikk/tradisjonsmusikk. For ti år siden begynte han som felemaker og har etablert seg med eget felemakerverksted.
– Det er litt moro å drive med andre ting også. Rosinga er artigst av alt. Når jeg kan få betalt for å drive med det, sier jeg ikke nei til det.
Også Motorpsycho
Neste ut nå er et trommeskinn med ringer som Øystein Greni i Big Bang vil at han skal rose. Han har ikke tort å sette i gang ennå, for han er litt usikker på om det vil vare så lenge. Men rosemalinga har også nådd andre rockere.
– Også en Motorpsycho-gitar har mine roser. For han (Øystein Greni red.anm.) ga bort den fineste gitaren sin.
Han var ikke klar over at rosemaling var så rock'n roll, men det begynte da Øystein Greni i Big Bang tok kontakt.
– Det var han som ringte og var interessert. Men da jeg satt i gang, merka jeg at det passa bedre enn jeg hadde tenkt. Det gjorde gitaren mer spennende å se på, synes jeg, sier Ottar Kåsa.