Pengekrangler i Forliksrådet: Ingen vet hvor mange dømte som betaler

– Det er ikke greit ikke å gjøre opp for seg. Det er ikke et sånt system vi ønsker oss, sier Marit Sjuve fra Hvittingfoss.

Hun er møbeldesigner og leverte spesialdesignede møbler for 80.000 kroner hjemme hos forretningsmannen Kim Terje Olsen i 2009.

Sjuve fikk imidlertid aldri betalt. Hun er en av 16 personer som har vunnet over Olsen i Forliksrådet.

Men som NRK skrev da vi fortalte om Olsen tidligere denne uken, har han sjelden gjort opp for seg.

Dette til tross for at han lever et tilsynelatende luksuriøst liv og selv sier han har nok penger til å betale det han skylder.

Ingen oversikt

Forliksrådet ser ut til å være et svært effektivt verktøy i kampen mot folk som ikke gjør opp for seg.

På tre år har de avsagt mer enn 180.000 dommer, viser tall politidirektoratet har hentet for NRK. De fleste dommene handler om pengekrav.

Tre av fire dommer er avsagt uten at den ene parten er til stede.

Det vil si at den ene parten som regel dropper å møte opp. Dermed vinner ofte den parten som faktisk stiller opp.

Det er imidlertid ingen som aner hvor mange som faktisk betaler for seg etter å ha blitt dømt.

Verken Forliksrådet, Namsmannen eller andre har som oppgave å følge med på hva som skjer etter at dommene er avsagt. Dermed varsler heller ingen politiet om gjengangere som stadig dømmes uten å betale.

Audhild Notø, seksjonsleder i Øst politidistrikt, har ansvar for både Namsmannen og Forliksrådet.

Hun bekrefter at de ikke informerer om slike saker til de delene av politiet som etterforsker straffesaker. For eksempel har de aldri varslet om Olsens stadige tap i Forliksrådet.

– Det er ikke kriminelt å skylde penger, sier Notø.

Ventet i seks år

Ove Busk er en annen som har ventet lenge på penger fra Olsen. Han solgte en ferieleilighet i Tyrkia til Olsen i 2016, men fikk bare halvparten av pengene.

– Jeg fikk en dom i Forliksrådet på at han skylder meg 317.300. Jeg var naiv nok til å tro at da jeg fikk dommen, så skulle jeg også få penger ganske snart, sier Busk.

Han mener systemet som skal hjelpe folk i hans situasjon fungerer for dårlig.

– Penger er én ting. Men alle menneskelige skjebnene som finnes bak hver enkelt dom er en annen ting. Det er ødelagte liv, sier han.

Kim Terje Olsen sier han vil gjøre opp med Busk, men at han ikke skylder møbelhandler Marit Sjuve noen ting.

Han mener møblene tilhørte et selskap som senere gikk konkurs, og at Sjuve derfor burde rettet kravet mot konkursboet. Dette til tross for at det var han som ble dømt i Forliksrådet og at fakturaen hun sendte var til ham privat.

Olsen sier han flere ganger er dømt i Forliksrådet uten å være klar over det, trolig fordi han bor i utlandet.

– Da fungerer systemet dårlig. Det er spesielt å få en uteblivelsesdom uten at du er til stede, sier Olsen.

Vil ikke svare

Politiet har de siste årene henlagt flere anmeldelser mot Olsen. NRK har spurt politiet om de er kjent med de mange tapene i Forliksrådet og at Olsen i de fleste tilfellene ikke har gjort opp for seg.

Det ønsker ikke politiet å svare på. Men når NRK opplyser om tapene i Forliksrådet, skriver påtaleleder Kåre Solvoll at det er «temmelig klart at politiet også må se nærmere på anmeldelser som kommer på denne personen».

NRK har også spurt justisdepartementet om de mener politiet, Namsmannen og Forliksrådet har gode nok verktøy til å fange opp gjengangere i systemet.

Det ønsker ikke justisdepartementet å svare på. De henviser i stedet til politiet selv.

Marit Sjuve mener dette viser et system som fungerer dårlig.

– Det virker som om det lønner seg ikke å gjøre opp for seg. Det er spesielt, sier hun.