Pelsdyrbonde: – Stoler ikke på ordet full kompensasjon

Selv om det nå er politisk enighet om at pelsdyrbøndene skal få full erstatning for å avvikle drifta, er det ingen jubel å spore hos pelsdyrbonde Arnt Erik Evja i Nissedal.

Det har vært for mange og dårlige nyheter tidligere.

– Jeg er glad for at mer penger blir lagt på bordet, men er redd det likevel er for lite når regnestykket legges sammen, sier han.

Frykter utregninga

I hele landet er det 171 gårdsbruk som driver med pelsdyroppdrett.

Familien i Nissedal kjøpte gården for seks år siden for å satse på pelsdyr. Nå sitter han igjen med en gjeld på 5 millioner og et pelsdyranlegg som må legges ned innen februar 2025 slik Stortinget har bestemt.

Tilbudet han fikk i høst var en erstatning på 2,1 millioner kroner. Uten en kraftig økning måtte han ha solgt hele gården, ifølge han sjøl.

Gården er taksert til rundt 6 millioner kroner, og før forliket i dag var han tilbudt 19 prosent.

Evja er likevel redd det nye tilbudet til pelsdyrbønder ikke vil være nok.

– Jeg stoler ikke på ordet full kompensasjon. Jeg må reinvestere 10–15 millioner, og dersom jeg får 5 millioner kroner, er dette bare en dråpe i havet.

Verdiløst uten pelsdyr

Anlegget han har investert mye i vil være verdiløst uten pelsdyr. Ny type gårdsproduksjon vil kreve mange millioner kroner i nye investeringer.

– Jeg vil ikke få en lik arbeidsplass som den jeg har i dag med lik inntekt. Jeg er også skeptisk til hvordan dette skal regnes ut, og tar ingenting for gitt.

Det er nå klart at det er uavhengige takstmenn som skal taksere individuelt hvert enkelt bruk.

– Det nytter å kjempe

Leder i Trøndelag Pelsdyralslag, Lars Ole Bjørnbet, som også sjøl er pelsdyroppdretter, tør slippe gleden mer løs.

– Vi tør ikke juble før vi ser dette skriftlig og kriteriene for det, men det ser bra ut, og vi er på rett vei.

Bjørnbet mener likevel det burde vært helt unødvendig for pelsdyrbønder å måtte kjempe for å få en normal erstatning for noe de blir fratatt.

– Det er helt vanvittig at Stortinget og regjeringa har brukt så mye tid og ressurser på et sånt skittent spill overfor en yrkesgruppe som har brakt milliarder til det norske samfunnet i eksportinntekter over 100 år.

Fylkesleder Kari Åker i Trøndelag Bondelag mener næringas kamp har gitt resultater.

– Det viser at det nytter å kjempe for rettferdighet.

Hun sier det er mange som skal ha honnør for å ha jobba veldig godt, men at ikke minst næringa sjøl har stått voldsomt på for å få en rettferdig behandling.

– Nå får de en kompensasjon som er mye bedre å leve med enn det som var forespeila i starten.

Følelseslada på Stortinget

Flere pelsdyrbønder fulgte saken i Stortinget i dag.

En av dem var Jan Ove Horpestad, som er leder i Rogaland Pelsdyralslag. Hjemme driver han en minkgård med 1400 avlstisper.

For ham har dagen vært emosjonell.

– Jeg syns det er helt flott. Endelig skal vi få belønning for den lange kampen vi har stått i. Det var følelser i dag da vi satt der oppe. Endelig blei vi krona for slitet.

Han sier sjøl at han lå an til å tape 5 millioner kroner. Nå håper han det nye forliket vil dekke mesteparten slik at han vil sitte igjen med rundt 7 millioner kroner.

– Jeg frykter ikke nye omkamper nå som prinsippet om ekspropriasjon legges til grunn.

Gir nytt håp

Den nye erstatninga gir nytt håp for en pelsdyrbonde på Sunnmøre.

Jetmund Øye la ned minkfarmen i Norangsfjorden i høst. Han kunne ha holdt på lenger, men mista motivasjonen på grunn av usikkerheten.

Han driver i tillegg melkeproduksjon i liten skala, og håper nå at kompensasjonen bidrar til at han kan starte noe nytt.

– Problemet er at det er lite annet å ta seg til her enn pelsdyr, så det blir en vurdering om hva jeg skal gjøre framover, sier Øye.