Hopp til innhold

Dette kan du ha krav på i finnerlønn

Etter mange år med etterlysning er det klart hva kulturminner kan være verdt – i kroner og øre.

Sjakkbrikke fra middelalderen

FUNN: En sjakkbrikke, trolig fra middelalderen, ble funnet i Tønsberg sentrum i 2017.

Foto: Vegard Unger Ellefsen / NRK

– Dette er viktig for oss. Vi har savnet en aksept for at det vi driver med er verdifullt for norsk historie, sier leder i Norges Metallsøkerforening, Erik Rønning Johansen.

Han har i mange år ønsket å få på plass et regelverk for å fastsette finnerlønn etter arkeologiske funn.

Flere og flere har de siste årene fått øynene opp for metallsøking, og de siste fem årene har det vært en tidobling i antall funn i Norge.

Derfor har Riksantikvaren, som betaler ut finnerlønnen, nå laget nasjonale retningslinjer for å klargjøre hva funnene er verdt.

Basert på funnenes kvalitet har de laget fire takster.

  • Verdigruppe A: Omfatter gjenstander som i utgangspunktet ikke utløser finnerlønn
  • Verdigruppe B: kr 500–1000 (Husholdningsredskaper, amuletter, perler, verktøy, personlig utstyr)
  • Verdigruppe C: kr 1000–2000 (spyd, pil i bronse, rakekniv)
  • Verdigruppe D: Over kr 2000 (mynter og medaljer, dolk i bronse, smykker)

De nye retningslinjene og spesifikke kravene til utbetaling kan du lese mer om her.

– Endelig får vi et system og ikke enkeltvurderinger. Det er ikke snakk om mye penger uansett, men det er hyggelig å få anerkjennelse for samfunnsjobben vi gjør, sier Johansen.

Forventer «rush»

Hos Riksantikvaren har de jobbet med dette siden 2014. Det har heller ikke vært utbetalt en krone siden da, fordi de har jobbet med en standard.

Det betyr at flere tusen mennesker nå venter på å få registrert sine funn, som stort sett er gjort med metalldetektor.

– Det har vært en stor økning i antall saker siden 2011. Da eksploderte det i antall saker og vi måtte få på plass en skikkelig regelverk. Vurderingene fra museene varierte for mye, sier Jannie Johansen, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

– Vi har litt av en jobb foran oss nå, og det samme har museene.

Det er Kulturhistorisk museum som vurderer funnene, og Riksantikvaren som betaler ut finnerlønnen.

Dagens finnerlønnsordning har vært en del av lovverket siden 1905, og bygger på praksis helt tilbake til middelalderen, men skal altså bli tatt mer på alvor nå.

Ragnar Orten Lie

FORNØYD: Også arkeolog Ragnar Orten Lie er fornøyd med at et regelverk for finnerlønn er fastsatt.

Foto: Vegard Lilleås / NRK

Kan åpne for flere søk

Arkeolog i vikingfylket Vestfold, Ragnar Orten Lie, tror et mer seriøst regelverk også kan gjøre det enklere for grunneiere å åpne opp for at jorder kan gjennomsøkes.

Ifølge loven må grunneier få halvparten av summen som utbetales.

– Grunneierne har kanskje ikke alltid blitt orientert om hva slags funn som er gjort på gården eller annet. Hvis man får økt innleveringsvilje, og ikke beholder gjenstandene sine selv, vil man stole mer på hverandre, sier han.

– Alt i alt er det en fin, liten påskjønnelse for dem som holde på med dette, sier Lie.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark