Nå er det høysesong for folk som vil lete etter biter av vår historie i jordlaget med metalldetektor. Telen har gått, og bonden har ikke begynt å så på jordet ennå.
Med en svingende og pipende metalldetektor går Nils Rue Halling i en hesteinnhegning.
– Vestfold er et paradis for en metalldetektorist. Vi har veldig mye historie og mye rikdom siden vi har hatt to store grevskap. Vi har spor fra middelalder, vikingtid og oldtid som vi klarer å finne, sier Nils Rue Halling som er leder i Sandefjord og omegn metallsøkerklubb.
- Les også:
Populær hobby
Interessen for å søke med metalldetektorer har nærmest eksplodert de siste årene.
Norsk metallsøkerforening opplyser at de har 500 medlemmer nå, mot 70 medlemmer for sju-åtte år siden. Kulturarv i Vestfold fylkeskommune får inn langt flere gjenstander enn tidligere.
– Funnbildet gjenspeiler at vi antakelig har hatt en tidobling i folk som går med metalldetektor, sier fylkesarkeolog Ragnar Orten Lie i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune.
For fire år siden fikk de inn 20–40 funn i året. I 2016 kom det inn 350 ting.
– Det er positivt. Det viktigste er at funnene kommer inn, sier Ragnar Orten Lie.
Beholder ting selv
Gjenstander fra før 1537 og mynt fra før 1650 tilhører staten og skal leveres inn, men det gjør ikke alle.
– Det er noe som har pågått ganske lenge, sier han.
En indikasjon på at folk beholder ting selv, er at det har kommet inn noen gjenstander fra et område der mer erfarne detektorister har gått i årevis uten å ha levert inn noe.
Han opplever også at funnsteder blir saumfart. Da en gullring fra romertiden ble funnet i fjor, ble det kort tid etter boret 43 hull rundt funnstedet av ukjente personer før fylkesarkeologen rakk å frede stedet. Om det ble tatt noe, vet han ikke. Men på fredede steder eller der det er kulturminner, har metalldetektorister ikke lov til å søke.
- Les også:
Kurses i regler og søk
Nå har kulturarv tatt grep for å hindre at kulturminner går tapt. Nystiftede Sandefjord og omegn metallsøkerklubb har fått 25 000 kroner for å kurse medlemmene i regler, kulturminneloven og hvordan kulturminner skal tas vare på og registreres.
– En kjapp innlevering av funn og gode rutiner sparer oss for tid. Det andre er å unngå at folk beholder ting selv. Derfor vil vi samarbeide med en ryddig og god klubb, sier Ragnar Orten Lie.
Dermed får kulturarv oversikt over et miljø som er opptatt av å følge retningslinjer og som kan gi tips om folk som ikke er det.
Nylig hadde ni medlemmer en teoretisk prøve.
– De bestod med glans. Nå venter en praktisk test, sier Nils Rue Halling som er glad for samarbeidet med Kulturarv.