Middelalderklokken har ringt i 800 år, nå blir det stille

Når det ringes inn til gudstjeneste i Hedrum kirke i Larvik, er det klokken fra 1600-tallet som kimer i tårnet. Kirken ble bygget rundt år 1100, men den eldste kirkeklokken er tatt ut av bruk etter anbefaling fra Riksantikvaren.

– Vi koblet den ut fordi vi fikk høre at den ikke tåler automatisk ringing, sier sokneprest i Hedrum, Thorir Jökull Thorsteinsson.

– Ved automatisk ringing vil ikke skader og sprekker oppdages rask nok til å hindre at kirkeklokkene ødelegges, sier Terje de Groot, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Unike kulturminner

Norge har 264 kirkeklokker fra middelalderen fordelt på 196 kirker og fire kirkegårder.

Det er unikt i Europa.

I mange land ble kirkeklokker støpt om til kuler under 1. verdenskrig, men i Norge ringer middelalderklokker fortsatt inn til gudstjeneste i alle våre fylker, utenom Oslo.

Riksantikvaren ønsker at både middelalderklokkene og andre eldre kirkeklokker ringes manuelt, av ringere som har fått god opplæring.

– Fraværet av menneskelig oppfølging av klokkene er vår største bekymring. Dette er unike kulturminner som må tas vare på og da er vi føre var, sier de Groot.

Men flere av middelalderkirkene har installert automatisk ringeanlegg og Hedrum kirke fikk sitt automatiske anlegg på 1950-tallet. Nå skal det fornyes og i den forbindelse var Riksantikvaren på befaring.

– Dersom ringingen av klokkene i Hedrum ikke allerede var automatisert, ville Riksantikvaren sannsynligvis ikke ha innvilget en søknad om automatisering, sier de Groot.

Anbefaler ny kirkeklokke

Løsningen ble å koble ut middelalderklokken. Samtidig anbefaler Riksantikvaren å anskaffe en ny klokke som kan kobles til det automatiske ringeanlegget.

Det har Larvik kommune foreløpig ikke tatt stilling til.

– Vi koblet ut middelalderklokken etter anbefaling fra Riksantikvaren, men anskaffelse av en ny kirkeklokke må diskuteres med menigheten i Hedrum, sier Sigrid Kobro Stensrød, kirkeverge i Larvik.

Inntil videre kan middelalderklokken i Hedrum kun brukes ved høytidelige anledninger, med manuell ringing.

– Erfarne ringere vil kunne høre på klangen om det oppstår sprekker og vil kunne stoppe før sprekkdannelsen får utvikle seg, sier de Groot.

Stanses ringingen i tide, kan klokkene ofte reddes.

– Sprekker utvider seg raskt, men det er mulig å sveise klokkene dersom det oppstår mindre sprekker.

Blir savnet

Den store kirkeklokken fra 1600-tallet har en mørk, dyp klang og ringer inntil videre alene inn til gudstjenester i Hedrum.

Den lyse klangen fra middelalderklokken fra 1100-1200-tallet får ikke lenger høres i ordinære gudstjenester.

Det er trist, mener soknepresten.

– Denne klokken har en så fin klang. Vi savner lyden av den. Etter å ha ringt i 800 år er den tatt ut av tjeneste. Det er litt vemodig for oss, sier Thorsteinsson.