For ved Gogstad skole i Sandefjord fikk foreldre utvidet barnas matpause da de oppdaget at det ikke var god nok tid til å spise opp maten på skolen.
Da sønnen til Trine Rønning begynte på skolen i Sandefjord, merket hun at skivene hun smurte ble med hjem igjen.
– Det jeg oppdaget var at det var veldig mye mat igjen i matpakka. Sønnen min har gått i en fantastisk barnehage hvor all maten forsvant, så jeg reagerte litt da maten plutselig ikke ble spist opp, sier hun.
- Les også:
- Les også:
– Avlæring
Hun spurte sønnen om hvorfor han ikke hadde spist opp maten sin.
– Og det var da han sa at det var alt for liten tid til å spise, sier hun.
I barnehagen var det fokus på håndvask og matro, og på å sitte ved bordet til alle var ferdig med å spise. Når sønnen til Rønning begynte på skolen ble det annerledes.
– Dette er litt avlæring i forhold til barnehagene, føler jeg. Og det er jo forvirrende for både stor og liten, sier hun.
– Skal ha 20 minutter pause
Helsedirektoratet anbefaler at matpausen skal være på minimum 20 minutter, men det er opp til hver enkelt skole å bestemme hvor lenge barna skal sitte og spise.
Leder i Norsk Bygdekvinnelag og Styreleder i Skolematens venner Katrine Kleveland er klar over forskjellene.
– Jeg ser at barnehagene er flinkere. Skolene har en større utfordring, sier hun.
For i skolen blir gjerne fristelsen til å gå ut å leke større enn skiva i matboksen.
Stiftelsen Skolematens venner har nettopp gjort en undersøkelse blant skoler i Norge som viser at omkring seks prosent av skolene har mindre enn 20 minutter spisepause.
– Det er alt for lite, sier Kleveland.
Vil ha gratis måltid for alle
Trine Rønning henvendte seg til sønnens lærer og matpausen ble utvidet.
– Vi er veldig fornøyde med det, og det var flott at det skjedde så fort, sier hun.
Men det er store forskjeller fra skole til skole.
- Les også:
Katrine Kleveland i Stiftelsen skolematens venner tror løsningen for å jevne ut forskjellene er et lovpålagt gratis skolemåltid for alle.
– For da vil de få fellesskapet rundt bordet, og de vil kunne sitte sammen. Da måtte de hatt bedre tid til å spise, noe som er viktig for mange, sier hun.
Inntil da er det opp til hver enkelt lærer.