– Den norske matpakka er oppskrytt

– Jeg synes all maten er god her, utenom suppen, sier Linnea som går på Odelsbergsskolan i Strømstad, hvor barna får varm lunsj hver dag.

I dag er det fisk på menyen forteller kantineansatt Maj Lis Fransson.

– Det er fiskegryte med potetstappe, Vi serverer også vegetarmat med salat, sier hun.

Og maten går unna.

– Mange av barna kommer å forsyner seg igjen, sier Fransson.

LES OGSÅ: Skoleelever spiser fortsatt matpakke

– Matpakka en del av barns feilernæring

Et slikt godt og gratis lunsjtilbud burde norske barn også få, mener overlege og ernæringsekspert Berit Nordstand.

– Jeg synes barna skal spise rå grønnsaker og få proteinrik mat som fisk, kjøtt, egg og ost. De bør også få i seg sunne flerumettede fettsyrer fra nøtter, frø, tran og fiskepålegg. Det finnes en rekke studier som viser sammenheng mellom inntaket av umettede fettsyrer og konsentrasjonsevnen på skolen.

– Fører den klassiske norske matpakka til at barn blir feilernært?

– Jeg tenker at matpakka er en del av det, sier Nordstrand.

Vil bygge videre på matpakketradisjonen

Men assisterende direktør i Helsedirektoratet Knut Inge Klepp vil satse på matpakka og ikke på gratis skolemat.

– Det skal være gratis frukt og melk på skolen. Vi skal bygge på den matpakketradisjonen vi har. Vi har ikke kunnskap som tilsier at det fra helsesiden er grunnlag for å gå inn med et gratis skolemåltid til alle i dag. Å innføre et gratis måltid i skolen i dag vil medføre store kostnader, sier Klepp.

– Hva med dem som blir utsatt for omsorgssvikt?

– Ja, da bør skolen ha et tilbud, sier han.

Også Elisabeth Aspaker som sitter i utdanningskomiteen for Høyre mener at gratis skolemat koster mer enn det smaker.

– Vi ønsker å bruke de store pengene i skolen på bedre lærerutdanning og mer systematisk etter- og videreutdanning. På kort sikt kan ikke høyre se at det vil være riktig med en reform for gratis skolemat.

– Trist at de de ikke får varm lunsj i Norge

At det er for dyrt å gi skolebarn mat har Barnombud Reidar Hjerman liten forståelse for. Dette handler om politisk vilje og prioritering.

– I de fleste land i verden får barna mat på skolen for å jevne ut sosiale forskjeller og for å sikre seg at alle barna har den maten de trenger for å gjennomføre skolegangen på en skikkelig måte.

Førsteklassingen Phillip er norsk, men familien bor i Strømstad. Han oppsummerer sitt syn på den varme skolelunsjen slik:

– Den er bra! Jeg synes det er trist at de ikke får varm lunsj i Norge. Det er bra for kroppen, sier han.

LES OGSÅ: – Stå opp et kvarter før og lag frokost til barna