Hopp til innhold

Mener naturen trenger flere skogbranner: Mange arter er avhengig av brann for å overleve

Problemet for artsmangfold i Norge er at det brenner for lite, ikke at det brenner for mye, mener flere fagfolk.

Brannbarktege

Brannbarktegen er utrydningstruet. I fjor ble den registrert på en fersk brannflate i furuskog i Notodden. Dette var det første funnet av arten sør for Nordland på 125 år. Kilde: Biofokus

Foto: Sigve Reiso

Også i år har nyhetsbildet vært preget av skogbrann. Lørdag brant 3000 mål i Nissedal. Helgen før brøt det ut to skogbranner i Kautokeino.

Men er skogbrann bare negativt?

Nei, mener biolog ved Biofokus Sigve Reiso.

Tvert imot, ønsker han seg flere skogbranner her i landet.

Skogbrann

Et stort område brant i Nissedal i helgen.

Foto: Skogbrannhelikopteret

Arter forsvinner

Mange arter er nemlig avhengige av skogbranner for å overleve.

Ifølge biolog Reiso er manglende skogbrann oppført som en årsak til at minst 87 arter nå er rødlistet.

Det kan få konsekvenser også oppover i næringskjedene.

Rådgiver hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Sigurd Anders Svalestad, bekrefter at færre skogbranner har konsekvenser for mangfoldet.

– Vi har blitt såpass gode til å hindre at det oppstår skogbranner, at de artene som faktisk er avhengig av skogbrann, nå nesten har blitt borte fra landet.

Lista inkluderer blant annet biller, planter, lav, sopp og veps.

Brannstubbelav

Brannstubbelav på gammelt kull på en død furu etter skogbrann. Ifølge biolog Sigve Reiso er dette et brannspor på en furu som trolig spiret en gang på 1500–1600 tallet.

Foto: Sigve Reiso

Selv om noen dyr må bøte med livet under skogbrann, gjør en skogbrann i seg selv sjelden kritiske innhogg i artsbestander, mener Svalestad.

Vil det si at det nesten er mer truende for enkelte dyre- og insektliv at det ikke er skogbrann enn at det faktisk er det?

Ja, faktisk så er det jo det, når vi snakker om artsmangfoldet og ikke om akkurat de enkeltindividene som rammes av akkurat denne brannen.

Les også Tre falt over høyspentlinje – 3000 mål ble svidd av

Tre veltet over mast og skapte skogbrann.

Dårlige kår for mange arter

Noen av artene som er avhengige av skogbrann for å overleve, trenger ferske branner. Andre arter er avhengige av at skogen har brent for lenge siden, forklarer Reiso.

Sotpraktbillen er en av artene som trenger ferske branner for å overleve. På denne tiden av året flyr den rundt på jakt etter brann.

Den kan lukte et røykmolekyl på mange kilometers avstand, og navigerer etter lukten. Under magen har den infrarøde sensorer. De sørger for at billen lander der ikke er altfor varmt.

Sotpraktbille

Sotpraktbille er en svært sjelden. Ifølge Reiso er den kun funnet to steder på Østlandet etter 1980, i Råde i Østfold og i Notodden, Telemark. Den er helt sort, noe som gir god kamuflasje på forkulla områder. Billen lever på brannskadde områder noen få år, til det blir grønt igjen i området. Så må den videre til en nye, brannskadde territorier.

Foto: Kim Abel / Naturarkivet.no

Nå er sotpraktbillen rødlista.

Er du et insekt som flyr rundt og leiter etter en skogbrann i Norge, så har du hatt ganske magre år de siste hundre årene, sier Reiso.

Hvorfor brenner det mindre enn før?

Det er flere grunner til at skogbranner ikke får utfolde seg på samme måte som de gjorde for århundrer siden.

Spredningen av bebyggelse, infrastruktur og større økonomisk interesse i tømmer er noen av dem.

– Når vi stadig bygger ned naturen, så får disse naturlige prosessene ikke plass lenger. Det er alltid en vei i nærheten, det er alltid en hytte. Det er alltid et eller annet som kan bli ødelagt. Da maler vi oss inn i et hjørne, fordi skogbrann ikke lenger kan få lov å holde på naturlig.

Foreslår flere tiltak

Reiso mener andre nordiske land har kommet lenger enn Norge i hvordan de forholder seg til skogbranner.

Sverige og Finland gjennomfører jevnlig kontrollerte skogbranner, ofte i reservater. Målet er nettopp å opprettholde artene og skogsystemene som er avhengige av brann.

Han mener dette også bør gjøres i Norge.

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Gunnar Kjærstad, er langt på vei enig med Reiso i at flere planlagte branner kan være et alternativ i fremtiden.

Noe foregår allerede. Blant annet gjennomfører Statens naturoppsyn jevnlig kontrollert brenning av kystlynghei for å ivareta mangfoldet av arter, ifølge Kjærstad.

Kontrollert brenning av kystlynghei fra Ytre Hvaler nasjonalpark.

Kontrollert brenning av kystlynghei i Ytre Hvaler nasjonalpark. Brann er avgjørende for å ta vare på artsmangfoldet i kystlyngheia.

Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet

Det kan på sikt være aktuelt med kontrollerte naturvernbrenninger slik de gjør i Sverige, men dette er ikke noe vi har gjennomført så langt.

Flere muligheter

Reiso mener det finnes flere tiltak for å hindre at truede arter dør ut.

Ett kan være at allerede brent areal bør få stå i fred i større grad enn i dag. Dermed kan naturen gå sin gang, i stedet for at maskiner ruller inn og rydder opp.

For å få til dette, er det et alternativ at myndighetene kompenserer grunneiere for å la nedbrente områder stå i fred, foreslår Reiso.

Miljødirektoratet mener også at det er noe å hente på områder som allerede har brent. De ønsker tilbud om frivillig vern når dette gjelder større skogområder.

Furu med gamle brannspor

Denne furua med gamle brannspor står i en gammel skog på Notodden. Biolog Sigve Reiso mener brannen som har satt sine spor på treet, kan ha herjet så tidlig som på 1700-tallet.

Foto: Sigve Reiso

Landbruksdepartementet henviser til Norsk institutt for bioøkonomi for uttalelser i denne saken. Seniorforsker Jørund Rolstad bekrefter at skogbrann er en naturlig fornyingsprosess av skogen, og at det er en god del arter som bruker brent skog som livsmiljø.

Det stemmer også at naturvernbrenning gjennomføres rutinemessig i Sverige og Finland som ledd i bevaring av biologisk mangfold. I Norge henger vi litt etter, men miljøvernmyndighetene har begynt planlegging av frivillig vernede områder som skal brennes.