Ny studie: Mener mobberne må få bedre hjelp

En ny studie, som omfatter 691 ungdommer, er nylig publisert hos Utdanningsnytt.

Marie-Lisbet Amundsen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Per Einar Garmannslund, dosent i pedagogikk ved Universitetet i Agder, står bak studien.

Den omfatter ungdommer fordelt på tre forskjellige fylker og fem forskjellige skoler i Norge.

Stabile mobbetall

Til tross for utallige antimobbeprogram de siste 30 årene, er andelen unge som oppgir at de blir mobbet relativt stabil i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet utsettes 63.000 barn og unge fortsatt for mobbing daglig.

I studien har forskerne blant annet sett på hva som kjennetegner de elevene som mobber andre, sammenlignet med resten av elevgruppen.

– Det vi finner er at de er mindre motiverte for skolearbeid, de strever i større grad med utsettelsesadferd, og de trives dårligere, sier Amundsen.

Funn som tyder på at elever som mobber andre, ofte ikke har det godt på skolen, mener professoren.

– Dette er elever som trenger tettere oppfølging med tanke på både trivsel, læring og mestring.

Forskerne har også sett på tiltaksplanene mot mobbing i ti kommuner.

Når det gjelder å ivareta den som blir mobbet er det mange gode tiltak, men de som mobber blir oftest møtt med straff og sanksjoner.

– Dette er veldig uheldig. Det fører til at de får mindre tilhørighet til skolesamfunnet, noe som kan gjøre vondt verre for de det gjelder, sier Amundsen.

– Har det like vanskelig

Syvendeklassingene Emily Chioma Andreassen Ibeh og Mads Aleksander Fosse ved Stigeråsen skole i Skien, skal begynne på ungdomsskolen neste høst.

De synes ikke det høres rart ut at også de som mobber burde få hjelp.

– De som mobber kan ha det like vanskelig som de som blir mobba, mener Andreassen Ibeh.

Rektor Kim Aas er enig.

– Noen ganger tråkker du feil. Da skal det få noen negative konsekvenser, men du trenger også hjelp til å unngå å ta feil valg neste gang.

Amundsen mener det viktigste for dem som blir mobbet er at de blir tatt på alvor, og at mobbingen stopper.

Hvis den som mobber forstår hvor alvorlige konsekvenser dette får for dem som rammes, er det ikke behov for straffetiltak, men gode samtaler og forsøk på forsoning.

– Vi må ikke glemme at først når ingen lenger mobber andre, kan den norske skolen nå sin egen målsetting om å kunne tilby alle elever et trygt og inkluderende skolemiljø.

Aas erfarer at de fleste foreldre støtter en slik praksis, selv om barn som utsettes for mobbing kan oppleve det som urettferdig.

– Det alle ønsker, er jo at det skal ta slutt.