Begge sønnene tok livet sitt: – Det utenkelige ble en realitet

Totalt 482 menn døde i selvmord i fjor.

Det er det høyeste antallet siden 1990-tallet, viser statistikk fra Dødsårsaksregisteret.

Regjeringen har en nullvisjon, men selvmordsforskere mener vi har en vei å gå for å få ned tallene.

Lars Petter Kjær vet hvordan det føles å miste det kjæreste man har. Han har mistet begge sønnene i selvmord.

– Det utenkelige ble en realitet

Det har gått fire år siden Elias tok livet sitt i november 2018.

I tiden etter gikk tvillingbroren til Elias, Benjamin, inn i en dyp sorg. Den kom han ikke ut av. Han tok også livet sitt et halvt år etter.

– Vi tenkte at her har det utenkelige skjedd allerede. Dette blir for forferdelig, hvis det skulle skje. Men så var det akkurat det som skjedde likevel da, sier Lars Petter Kjær.

Hele familien var i sjokk, og Kjær kjente på det han beskriver som «en bunnløs tomhet».

Tanker om skyld

Kjær forsøkte å stable livet sammen igjen. Han ville gå på jobb, og prøve å holde aktiviteten i gang.

Samtidig hadde han tanker om skyld og ansvar. At han burde gjort mer for å prøve og forhindre dette.

– Det var veldig vanskelige tanker og spørsmål som kvernet rundt, og som jeg har brukt mye tid på å komme ut av, forteller han.

Kjær ville aller helst bare pakke sorgen bort, late som den ikke fantes. Men han fant fort ut at det ikke var et alternativ for han.

– Jeg fant ut at veien videre var å nettopp møte sorgen og ta den på alvor. Være åpen om det, og fortelle om det. Og ikke minst kunne være sårbar i møte med sorgen.

Sorgen blir aldri borte, men for Kjær handler det om å akseptere at den er der.

Denne aksepten er kjempeviktig og nødvendig for å kunne gå videre i livet, mener professor i psykiatri og suicidologi, Lars Mehlum.

Pårørende i risikosonen

I tillegg til å være professor er Mehlum senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

Han mener det er viktig å huske på at de etterlatte også fort kan komme i risikosonen for selvmord.

– Derfor er det viktig å styrke hjelpen som gis til etterlatte som sørger, mener Mehlum.

For en tid tilbake var selvmordstallene blant menn nesten 50 prosent høyere. Man satset på selvmordsforebygging, og det gjorde at tallene gikk kraftig ned.

Etter dette har det ikke skjedd noen ytterligere sterk reduksjon. Særlig ikke blant menn.

– Hvis vi skal komme videre, og ikke minst i nærheten av en nullvisjon som regjeringen har fastsatt, så må vi gjøre mer, mener Mehlum.

Blant annet bør man erkjenne at ikke alle menn tar kontakt med helsevesenet.

– Enten fordi de ikke skjønner det, eller fordi de ikke ønsker å være en bruker av tjenester. Akkurat det tror jeg mange menn kan kjenne seg igjen i.

Vil at staten skal ta grep

Når det gjelder de yngste, mener Mehlum at staten bør sette standarder for hva skolene skal gjøre av forebyggende arbeid.

– Hvordan skulle det gå hvis for eksempel hver enkelt kommune skulle bestemme hva slags vaksinasjonsprogram vi skal ha for barna?

Sist, men ikke minst, heier han på åpenhet. Han tror det er en viktig nøkkel for å komme lenger ut i samfunnet med informasjon.

I tillegg til en ny regional folkeopplysningskampanje som er satt i gang, håper Mehlum at flere vil tørre å bry seg.

– En myte sier at du kan komme til å sette noen på tanken om selvmord hvis du spør, men det er noe du trygt kan spørre om. Vi må alle ta i et tak.

Dobbeltliv

Det har tatt lang tid for Lars Petter Kjær å forsone seg med det store tapet.

– I ettertid er det lett å tenke; hadde man bare gjort det, sagt den formuleringen annerledes, bare tenkt seg litt om, ville jeg kunne forhindret det fæle som skjedde. Men det gjorde jeg ikke.

Nå har Kjær akseptert at han ikke kan endre noe. Han beskriver hverdagen som et vanlig familieliv med en skyggeside.

– Jeg kan akseptere at jeg både lever et vanlig familieliv med latter og glede, men også at det er en annen strøm, som er mørk og trist. Og de lever parallelt, side om side.

Han blir trist av å høre at selvmordstallene er høyere enn på lenge.

– Det blir jeg veldig lei meg for. Selvmord har fæle konsekvenser for de som er pårørende, det gjør meg veldig trist å høre.