Utfordrer solid teori: Mener kjent stoff i hjernen ikke er knyttet til depresjon

Det er svært mange verden over som sliter med psykiske problemer. For å komme seg ut av tunge perioder med mørke tanker, kommer hjelpen ofte i form av en pille.

De små dosene skal sikre en form for balanse i hjernen. Og det er spesielt ett stoff som lenge har vært nært knyttet til depresjon – nemlig serotonin.

Den norske artisten «Girl in red» har til og med skrevet en sang om temaet. Låten starter slik:

I'm running low on serotonin.
Chemical imbalance got me twisting things
Stabilize with medicine

Men nå sår forskere tvil om koblingen mellom serotonin og depresjon.

De har gjennomgått forskning fra flere tiår tilbake i tid, og finner ingen klar sammenheng.

Finner ikke gode bevis

Joanna Moncrieff er psykiater og ansatt ved University College London. Hun har ledet den nye studien, som er publisert i Molecular Psychiatry.

– Jeg tror vi trygt kan si at det ikke finnes noen gode bevis for at depresjon kommer som følge av avvik i nivåer av serotonin, sier hun i en pressemelding.

Sammen med andre forskere har hun sett på 17 tidligere studier av ulik størrelse.

Og resultatene viser at serotoninets rolle i depresjon i beste fall er svake, skriver forfatterne.

– Dette er viktig

Bjørnar Hassel er professor ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet fagartikler i Store norske leksikon om serotonin.

Hassel mener man kan være enig i mye av det forskerne i den nye studien skriver.

Han tar likevel noen forbehold.

– Når de ikke finner sammenheng mellom depresjon og serotonin i blod, så kan ikke det overraske. Blodnivåene av disse stoffene sier ikke noe om nivåene i hjernen. I det minste bør man måle i spinalvæske (CSF), og selv det gir ikke noe perfekt bilde på situasjonen i hjernen.

Men professoren synes studien er viktig.

– Hvordan man forstår depresjon biokjemisk, gjør noe med hvordan vi ser på oss selv. Hvordan vi forstår sykdom og psykisk funksjon. Om vi misforstår, får vi et galt inntrykk av hvordan hjernen fungerer, sier han til NRK.

Startet på midten av 1900-tallet

Det at forstyrrelser i humøret vårt oppstår fra en kjemisk ubalanse i hjernen, ble først en teori på midten av 1900-tallet.

Og det har med monoaminer å gjøre.

Monoaminer er en gruppe kjemiske stoffer i kroppen vår. Blant disse finner man blant andre dopamin, noradrenalin og serotonin. Flere av dem spiller en viktig rolle som signalstoff i hjernen.

Tidlig ble det foreslått at nevrotransmitteren noradrenalin var satt ute av spill hos personer med depresjon. Ikke lenge etter fant de også en link mellom serotonin og mennesker med psykiske vansker.

Som følge av dette ble en hypotese kalt «monoaminhypotesen» utviklet i 1965.

På 80-tallet begynte salget av antidepressiver. Disse inneholdt det man kaller selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Legemidlene øker virkningen av serotonin i hjernen.

Siden den gang har koblingen mellom depresjon og serotonin vært gjeldende.

Likevel fungerer ikke denne medisinen like godt på alle.

Omtrent én av fem sier det har effekt

Bruk av antidepressiver har økt kraftig siden 1990-tallet. Forskning viser at kun omtrent én av fem personer opplever at medisinen fungerer lindrende.

Forskerne av den nye studien mener det ikke er vanskelig å se hvorfor den gamle hypotesen er godt akseptert blant folk.

– Mange mennesker tar slike legemidler fordi de tror at depresjonen har en biokjemisk årsak. Men denne forskningen antyder at denne troen ikke er basert på bevis, sier Moncrieff.

Likevel understreker hun at de ikke oppfordrer folk til å slutte med behandlinger de går på. Det kan være at serotonin fungerer på andre mekanismer, som man ennå ikke vet nok om.

– Men siden så mange mennesker er avhengige av disse stoffene, er det viktig å finne ut hva som egentlig skjer, sier psykiateren.

Tror genetikk kan være svaret

Professor Bjørnar Hassel støtter dette.

– Et annet moment er at disse medisinene kan virke bra mot både angst og tvangsatferd (OCD). Angst ledsager ofte depresjon, og disse medisinene kan altså ha en plass i behandlingen av depresjon ved å redusere denne tilleggslidelsen.

Men alt i alt mener den norske eksperten at sammenhengen mellom serotonin og depresjon ikke er veldig sterk. Han tror heller ikke antidepressiver med SSRI virker ved lett depresjon. Først og fremst ved den alvorlige sorten.

– Det finnes et drøss av forskjellige hypoteser for psykisk sykdom. De eldste tar utgangspunkt i virkningen av én medisin. Mer moderne hypoteser baserer seg på nyere kunnskap – ofte genetikk.

Hassel tror genetikken kommer til å gi flere svar på hva som ligger bak depresjon i framtiden.

– Ved å blant annet se på den kombinerte virkningen av mange gener, som alle gir en viss sårbarhet for å utvikle sykdommen.