Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa

De mener feilvurderingene går utover smittevernet.

– FHI har ikke hatt en føre-var-innstilling. Den mest alvorlige feilvurderingen er at covid-19 ikke smitter via luft, bare gjennom dråpesmitte, sier professor i smittevern ved USN, Jörn Klein.

Han har flere ganger kritisert FHI for smitteverntiltakene, senest 3. august for å vente for lenge med vurderingen av å bruke munnbind.

Også landets andre smittevernprofessor, Bjørg Marit Andersen, og Gunnar Hasle i Reiseklinikken er kritiske til smittevernrådene fra FHI.

– Deres råd har vært udokumenterte. De har ikke vist tilbake til noen internasjonale råd. Mange av rådene og veiledningene som har gått ut, har vært tilfeldige, sier Andersen.

Uenige

FHI er uenige i kritikken og sier blant annet at de bygger rådene på vitenskapelig dokumentasjon der den finnes.

– Vi har jevnlig kontakt med norske fagmiljøer, og vi har faste møter med nordiske og europeiske kolleger. Vi tar alltid hensyn til ECDC og WHOs råd, men gjør selvstendige vurderinger i lys av den norske situasjonen, sier overlege ved FHI, Preben Aavitsland.

FHI har flere ganger pekt på muligheten for smitte via luft, allerede 25. februar, legger han til.

Kritikk

Fagpersonene nevner flere eksempler på hva de mener FHI har vurdert feil:

• At munnbindbruk har liten effekt
• Gikk imot å stenge skolene
• Nektet for at covid-19 kan smitte via luft
• Manglende beredskapslager for smittevernutstyr
• Anbefalte ikke grensekontroll med testing av alle ved innreise

Bjørg Marit Andersen mener FHI ikke tar innover seg tiltak som kan stoppe eller redusere epidemien.

– Nå dilter Norge motvillig etter det som skjer i Europa, sier hun og referer til munnbindbruk.

Professoren mener FHI bør være åpne for å diskutere med kritikerne.

– Ved kritikk er ledelsen i FHI redde for at det blir mange stemmer å forholde seg til. Men folk er ikke dumme; de leser hva som skjer i andre land og hva WHO anbefaler, sier hun.

Ikke hørt noe

Ingen av landets to professorer i smittevern har blitt kontaktet av FHI.

– Vi har flere ganger prøvd å informere dem, men vi har ikke fått noen reaksjon, sier Jörn Klein, smittevernprofessor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

De har ikke noe å utsette på regjeringen som gjorde en egen vurdering av å stenge ned 12. mars, mot FHIs anbefaling.

– Da regjeringen stengte ned 12. mars, gikk det to uker før FHI oppdaterte sin strategiplan i tråd med regjeringens vedtak. Det var åpenlyst at de motarbeidet regjeringens vedtak, mener Gunnar Hasle som også er tidligere overlege ved infeksjonsavdelingen på Ullevål sykehus.

Aavitsland avviser at FHI motarbeidet regjeringen.

– Det blir helt feil. Tiltakene 12. mars kom som følge av blant annet vår risikovurdering som vi delte med regjeringen og Helsedirektoratet den uka. Vi var avventende til stenging av barnehager og skoler, noe som er godt kjent fra den offentlige debatten, sier han.

Direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, sier at FHI må gi råd når kunnskapsgrunnlaget ofte er svakt.

– Det betyr at vi understreker svakheten og usikkerheten ved kunnskapsgrunnlaget. Det har vi gjort systematisk hele veien, sier hun.

– Tør ikke

Både Klein og Andersen mener mange i helsevesenet ikke tør å uttale seg kritisk om FHIs vurderinger. Facebook-gruppa Strengere tiltak mot koronavirus (for leger i Norge) har over 2300 medlemmer.

– De tør ikke uttale seg offentlig på grunn av konsekvensene, sier Klein.

– Mange mente mye om FHI sin anbefaling om munnbind da det manglet beredskapsutstyr, men de måtte styre seg fordi det kunne bli et problem for dem. Nå uttaler de seg mer krast, sier Andersen.

– Lite treffsikkert tiltak

Preben Aavitsland i FHI mener de har tilpasset rådene om munnbind etter hvert som kunnskapen har utviklet seg. Han viser til at de 6. juli ga kommuneoverlegene veiledning om at munnbind kunne vurderes i noen situasjoner når det ble mye smitte i kommunen.

– Er det veldig få smittede i samfunnet, som i Norge nå, er munnbind et veldig lite treffsikkert tiltak, sier han.

FHI har ikke anbefalt grensekontroll fordi det ennå ikke finnes tester som i praksis kan avgjøre om folk er smittet mens de står på grensa, sier Aavitsland.

– Derfor oppfordrer vi heller reisende som er urolige eller har symptomer til å teste seg når de er kommet dit de skal eller ved første anledning, sier overlegen.

FHI sier også at de ønsker en åpen og offentlig debatt.

– Vi synes det er synd at de opplever det slik. Vi er tvert imot bekymret for at for lite debatt kan føre til at vi gir råd og anbefalinger som ikke er nyttige eller som oppfattes som irrelevante av befolkningen, sier overlege Siri Helen Hauge i FHI.