Kutt i skolene kan føre til økning av trusler, vold og lærerflukt

Ved de skolene som rapporterer om voldshendelser, opplevde nesten hver tredje skole mer enn én voldshendelse. Det viser en undersøkelse fra Response Analyse.

Omfanget er størst i grunnskolen, og noe høyere på Østlandet og Sør-Vestlandet.

Are Fevang er lærer og tillitsvalgt ved Ramnes skole i Tønsberg kommune.

Én av få kommuner som har valgt å ikke kutte i skolebudsjettet de neste fire årene.

Det er han glad for.

Men tankene går til kollegaene i nabokommunene hvor det er mange planlagte kutt de neste fire årene.

– Hvis man virkelig vil at noe skal være veldig bra så er det jo sjelden en særlig god løsning å kutte på muligheten til å utføre den oppgaven som man er satt til å gjøre, mener Fevang.

Smertegrensen er nådd

Det bekymrer også lederen i Utdanningsforbundet i Vestfold, Lars Kristian Waale.

Han mener at det har blitt gjort økonomiske kutt i skolen gjennom mange år, og særlig i Vestfold-kommunene.

– Når da de fleste kommunene i Vestfold kutter videre nå, og noen ganske dramatisk, i en allerede underfinansiert skolesektor, da er jeg veldig bekymret, sier Waale.

Det er egentlig garantisten for at problemet med vold skal øke, og ikke gå ned, mener han.

Underbemanning fører til vold

Fevang mener bestillingen til lærerne ikke står i forhold til ressursene i skolene.

– Alle elevene har krav på tilpasset undervisning på sitt nivå. Da holder det ikke å være én lærer i klasserommet.

Han har selv opplevd vold og trusler.

Hendelser som rapporteres har en varierende alvorlighetsgrad, ifølge Waale i Utdanningsforbundet.

Det som går igjen er stygt språkbruk. Noen bruker slag, spark og lugging.

De eldre elevene kan komme med subtile trusler mot lærere, og noen lærere kan også bli utsatt for digital sjikanering.

Uholdbar arbeidshverdag

– Det er en arbeidssituasjon vi ikke kan være bekjent av i Norge, mener Walle.

Utdanningsforbundet mener arbeidsmiljøloven må gjelde for alle ansatte.

Også for lærere.

– Vi ser at opplæringsloven paragraf 9A, som er elevenes arbeidsmiljølov, har fått et veldig fokus i skolehverdagen, sier Waale.

Han mener arbeidsmiljøloven som skal beskytte lærerne og sørge for et trygt arbeidsmiljø, har kommet i skyggen av elevenes rettigheter.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener det er alvorlig og uakseptabelt at lærere blir utsatt for trusler og vold på jobb.

– Det skal ikke være tvil om at læreren er sjef i klasserommet.

Lærere skal være trygge på hvilket handlingsrom de har til å gripe inn når det oppstår situasjoner, sier Nordtun.

De har nå sendt et forslag på høring for å regulere dette i opplæringsloven, og Kunnskapsdepartementet vil legge frem et lovforslag denne våren.

Frykter lærerflukt

Søkertallene til lærerutdanningen er skremmende lave, og dramatisk lave i år, sier leder i Utdanningsforbundet i Vestfold, Lars Kristian Waale.

Det bekymrer også kunnskapsministeren.

Kunnskapsdepartementet er i gang med en rekke arbeider for å styrke rekrutteringen til læreryrket, ifølge Nordtun.

De jobber med en rekrutteringsstrategi som de skal legge frem om kort tid for å gjøre arbeidshverdagen mer forlokkende for de som velger læreryrket.

– Blant annet vil vi styrke laget rundt elevene. Det kan være behov for andre yrkesgrupper i skolen og tydeligere ansvarsfordeling, sier Nordtun.

– Verdens beste yrke

Lærer Are Fevang synes fortsatt han har valgt verdens beste yrke.

Men han vet om flere kollegaer som har vært innom tanken om å skifte jobb, og som lurer på hvor lenge de orker å stå i jobben som lærer.

– Når du er på min alder og yngre går det kanskje greit. Men du skal jo helst stå i jobben til du blir pensjonist. Mange er bekymret for om de klarer det, sier Fevang.