Rapport avdekker skolesvikt: – Virkelig ikke greit

– Jeg blir litt lei meg når jeg ser de andre tar ting mye lettere og får til ting, mens jeg sliter, sier Victoria Finstad (12).

Victoria og den jevngamle venninnen Emelin Skaane har begge dysleksi.

Jentene forteller at de bruker få eller ingen digitale hjelpemidler på skolen. Det gjør skoledagen med mye teori svært vanskelig.

– Hvis vi skal lese lange tekster får jeg ofte vondt i hodet og jeg kan plutselig hoppe over en linje. Ofte hopper også læreren over meg når det er høytlesning i klassen, sier Emelin.

Venninnene fra Fredrikstad er ikke alene om å ha det sånn.

En ny rapport fra Høgskolen i Østfold viser at elever mangler digital opplæring, tilrettelagte klasserom og lærere med rett kompetanse.

Elevene som er med i rapporten er fra ni til tretten år, og går på ulike skoler i Østfold.

Lovbrudd

– Datakunnskapene til lærerne er for dårlig, og de har lite eller ingen kjennskap til de digitale verktøyene de kan ta i bruk i undervisningen eller hva slags programvare som finnes, sier forsker Marianne Hagelia.

Hun står bak rapporten «Den digitale verktøykassa» som er laget på oppdrag for Dysleksi Norge og ADHD Norge.

– Nå har internett og digitale verktøy vært her så lenge at nå må skoler ha gode nok systemer, og lærere kunnskap for helt grunnleggende ting i officepakken. Barna lider og får ikke det de har krav på, sier Hagelia.

Lovbruddene får følger for tidlig innsats, inkludering og universell utforming.

For elever med dysleksi eller ADHD, kan en Ipad eller en bærbar PC sammenlignes med en brille eller en krykke.

– I dag har vi kommet så langt at vi har verktøy så disse elevene kan få inn fagstoff via ørene. De skal altså ikke lese på ark, men med ørene, sier Hagelia.

I stedet for å skrive selv, kan eleven si ordene høyt og programmet vil skrive det for dem. Diktering i Word ligger der, men brukes lite, ifølge forskeren.

– Vi har altså en mulighet til å gi dem en krykke. Hvis en lærer sier «jeg har ikke lyst til å bruke iPad i undervisningen min», så tar de rett og slett krykkene fra disse elevene. Det er virkelig ikke greit, og fremmer ikke motivasjon, lærelyst og mestring.

Lærere kan lite om dysleksi

Audun Andersen er pappa til Emelin. Han har selv dysleksi. Det samme har moren hans.

Andersen mistenkte tidlig at også tredje generasjon kunne slite med det samme, for forskning viser at det er arvelig.

– Hvis du som lærer ikke vet hvordan du skal møte en elev med dysleksi, så er det ikke lett å gjøre fornuftige tiltak heller, mener han.

Han tror likevel ikke at alle lærere trenger å være eksperter på dysleksi, men hvis hver skole har én lærer som innehar riktig og god kompetanse på området, er det et steg i riktig retning.

– Da kan andre lærere og elever få støtte og veiledning til å komme i gang med arbeidet om de skulle stå fast. Det hadde gjort skolehverdagen mye, mye bedre for elevene, sier Andersen.

Skolen tar selvkritikk

– Det rapporten avdekker, er viktig å ta inn over seg, sier Tora Christine Danielsen, konstituert rektor ved Rød skole på Kråkerøy i Fredrikstad.

Hun tror ikke det er mangel på ulike digitale verktøy som er hovedproblemet, men snarere at lærere, elever og foresatte ikke har tilstrekkelig kunnskap om de ulike verktøyene.

– Vi har, på lik linje med flere andre skoler, en vei å gå for å gi elevene med dysleksi best mulig opplæring og opplevelse av egen læringssituasjon, sier Danielsen.

Rektoren mener også at konsekvensene av koronapandemien fortsatt preger skolen.

– På grunn av restriksjoner ble lærernes kompetanseheving satt på vent over lang tid, sier Danielsen.

Samtidig medfører stor uforutsigbarhet i arbeidshverdagen en belastning for elever og ansatte i skolen.

– Samfunnsutviklingen der så mange flere strever med psykiske uhelse og utfordringer med å tilpasse seg fellesskapet på skolen, er med på å gjøre læreres arbeidshverdag svært krevende, sier rektoren.

Ønsker å bli mer dysleksivennlig skole

Ifølge rektoren er digitale verktøy og bruken av dem satt høyt på dagsorden.

– På skolene i Fredrikstad kommune har alle elever hver sin chrombook. Hver elev har også tilgang til en omfattende digital læringspakke. Office 365-pakka har en rekke støttefunksjoner for lesing og skriving, sier Danielsen.

Elever med dysleksi bruker i tillegg Lingdys lese- og skrivestøtte, og rektoren bekrefter at skolen har kjøpt inn høretelefoner til alle elevene. Det gjør det mulig for alle «å lese med ørene», og er en del av den universelle utformingen.

– Det som er bra når svikt og mangler avdekkes, er at det gir retning for videre kompetanseutvikling. Vi har et ønske og et mål om å bli en mer dysleksivennlig skole, sier hun.