Tirsdag 27. juli brant det i et teknisk rom ved Sandefjord stasjon og flere steder langs toglinja.
Lynnedslag fikk først skylda for at et sikringsanlegg gikk opp i røyk.
Men det var ikke den egentlige årsaken til brannen.
Brent fugl
Bane Nor fant etter hvert en brent kråke på stasjonen.
– Den satt på isolatoren, men kom borti ledningen og det ble en kortslutning. I dette tilfellet fungerte ikke vernet, forteller Bjørn Ståle Varnes, banesjef Vestfold-Telemark i Bane Nor.
Aftenposten har tidligere meldt at mye kan tyde på at en kråke startet brannen.
Nå slår Bane Nor fast at det var kråka som har skylda.
OMFATTENDE SKADER: Det er store skader i det tekniske rommet i Sandefjord stasjon etter brannen.
Foto: Stefan Christensen / SpordriftTidkrevende
Det store problemet nå er at det tar tid å reparere skadene på sikringsanlegget. Anlegget er fra 1950-tallet og det er vanskelig å få tak i deler.
Noen deler plukkes fra andre anlegg rundt om i landet. Noe finnes på et delelager, og noen deler finnes fortsatt på markedet.
– I første omgang kommer vi til å bygge en enklere løsning for å komme i gang, men vi må bruke lengre tid på lage en tilsvarende løsning, forteller banesjefen.
Et sikringsanlegg styrer blant annet lyssignalene som lokfører forholder seg til langs togskinnene.
Færre tog i døgnet
Bane Nor mener de ligger godt an til å åpne strekningen for togtrafikk den 27. september.
Men ødeleggelsene etter brannen får likevel konsekvenser for togpendlerne i lengre tid.
– Vi må se på dette med Vy nå, men vi tror det er åtte til ti avganger i døgnet som vi ikke får til fremover, sier Varnes.
BRANN: Det brant godt i sikringsanlegget i Sandefjord.
Foto: Trond Reidar Teigen / NTBHan anslår at kapasiteten på Vestfoldbanen blir redusert ett år frem i tid, som følge av skadene etter brannen.
– Hva vil du si til pendlerne?
– Det er bare å beklage. Dette ønsker vi ikke. Vi jobber på spreng med å få et tilbud igjen, svarer han.
Vy-sjef Gro Bakstad sier det er utrolig kjedelig å ikke kunne tilby kundene sine tilbudet de har krav på.
– Det er en sårbarhet vi ikke skulle ønske var der, sier hun til NRK.