Kevins hjerte kommer til å svikte

Etter at Kevin André Wright (26) ble norgesmester i golf i 2019, skulle egentlig jakten på en plass på PGA-touren i USA begynne.

Drømmen var å slå følge med sin gode venn Viktor Hovland, som nettopp hadde begynt å gjøre seg bemerket blant fans, eksperter og TV-seere over hele verden.

Men i tiden etter seieren på Losby golfklubb sommeren 2019, tok livet en annen vending.

I flere år hadde Wright episoder hvor hjertet løp løpsk, kaldsvetting og svimmelhet og besvimelser.

Panikkangst, sa legene. Men familiehistorikken tilsa noe annet.

Hadde arvelig sykdom

Med en far som er dobbelt hjertetransplantert, og en bestefar som også har fått nytt hjerte, slo ikke Wright seg til ro med diagnosen.

Hvert andre år ble hjertet hans sjekket, men ingen feil dukket opp på de faste undersøkelsene.

– Etter hvert tok jeg en sykkeltest hos legen, hvor jeg kjørte maks. Jeg fikk hjerterytmeforstyrrelser, hjertet løp løpsk og ville ikke ned i puls, selv etter jeg bikka 250–260.

Det viste seg altså at han, i likhet med far og farfar, var hjertesyk. Bare en uke før fikk lillesøsteren samme diagnose.

Pågående hjertesvikt

Sykdommen heter dilatert kardiomyopati.

– Det vil si at hjertet mitt er døende, og jeg trenger et nytt i løpet av livet.

En brutal beskjed å få i første halvdel av 20-årene.

Men når hjertet slutter å fungere, vet han ikke.

– Det kan ta fem år, det kan ta 40 år. Jeg håper det tar lengre tid enn kort tid, for å si det sånn.

Cirka 10 prosent av pasienter med hjertesvikt har dilatert kardiomyopati som årsak. Det opplyser overlege og seksjonsleder Håvard Keilegavlen ved Haukeland universitetssjukehus.

– Det er en alvorlig sykdom som krever omfattende behandling, sier han.

De fleste må bruke hjertemedisiner og noen trenger hjertestarter eller hjertesviktpacemaker.

– Likevel kan de fleste pasienter leve godt med sin sykdom, og svært få pasienter vil ha behov for hjertetransplantasjon, sier hjertespesialisten.

I Wright sitt tilfelle var det nødvendig med hjertestarter. Kun et par uker etter sykkeltesten ble han operert.

Det skulle redde livet hans et halvt år senere.

– Som en bombe innvendig

Hjemme i fjor sommer skjedde det. Pulsen skøyt fart, og åtte små sjokk ble sendt fra hjertestarteren for å gjenopprette normal hjerterytme.

Det hjalp ikke.

– Jeg tok tak i veggen, krumma brystet og fikk det første skikkelige støtet. Da gikk jeg i bakken, sier Wright.

Hjertestarteren målte 263 i puls før det sa stopp. Normal makspuls for en i midten av 20-årene er rett i underkant av 200.

– Det smeller. Det høres ut som en bombe innvending, og man får tinnitus i ørene. Det er en ekstremt spesiell følelse å få hjertestans og oppleve at starteren slår inn.

Hjertestarteren smalt til igjen, og reddet livet til Wright.

Stadig flere venter på nytt organ

I tillegg til å måtte operere inn en hjertestarter, har 26-åringen fått beskjed om at han er blant dem som kommer til å trenge et nytt hjerte en gang i fremtiden.

Informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon kan fortelle at stadig flere står i kø for organdonasjon.

– De siste ti årene er køen doblet, sier han.

Tall fra 25. mai viser at over 400 venter på et nytt organ i Norge. Dersom man regner med personer som er tatt midlertidig av listen av ulike årsaker, er tallet 635.

18 av disse personene er mellom 18 og 29 år. Det er i aldersgruppen 60 til 69 det er flest, med 179.

Aldrende befolkning, økning i livsstilssykdommer og stadig eldre donorer, og dermed færre organer som kan doneres bort, er blant årsakene.

En annen faktor er at flere pasienter i dag får tilbud om organdonasjon, på grunn av den medisinske utviklingen.

– Og det er jo positivt, sier Sekowski.

Nedgang under pandemien

De to siste årene, under koronapandemien, så Stiftelsen Organdonasjon at donorraten gikk ned. Det vil si at tilgangen på organer ble dårligere.

Folk var mer hjemme og det var færre ulykker som forårsaket død som er forenlig med organdonasjon.

– Det var mindre kapasitet i helsevesenet, og organdonasjon ble litt skjøvet ut på sidelinjen. At nesten all spalteplass gikk til korona, hadde også en effekt, sier Sekowski.

Hvert år gjennomfører stiftelsen en spørreundersøkelse for å finne ut hvordan folk stiller seg til organdonasjon. I november 2021 svarte 79 prosent at de er positive. 4 prosent svarte at de er negative.

– Godt å ha sagt ja

Selv om hjertestans uten forvarsel er sjelden, kan det skje selv de best trente.

I september 2018 døde langrennsløper Ida Eide etter å ha fått hjertestans under et mosjonsløp. Samboer Nils-Ingar Aadne og resten av familien valgte å si ja til organdonasjon.

– Hele situasjonen er vanskelig, det er masse følelser og en traumatisk opplevelse å miste noen man er glad i. Og så får du det spørsmålet på toppen. Men vi gikk en runde, og var etter hvert helt sikre, sier Aadne.

Eide hadde selv lasta ned organdonor-appen og tatt praten med sine nærmeste.

– Det var umulig å redde henne, så da føles det godt at man i hvert fall kan redde noen andre. I ettertid er vi veldig glade for at vi gjorde det.

Aadne er styreleder i Ida Eides minnefond, som blant annet deler ut hjertestartere. I mai ble komikeren fra Andebu ambassadør for Stiftelsen Organdonasjon.

– Man er i sjokk og sorg, og det er vanskelig å tenke rasjonelt i en slik situasjon. Men jeg vil oppfordre til å tenke på hva organdonasjon kan ha å si for andre. Det redder mange liv, gir lengre liv og forbedrer livskvaliteten vanvittig for enda flere.

Stjernespekket veldedighetsturnering

1. juli arrangeres Wright Invitational, en veldedighetsturnering til inntekt for Stiftelsen Organdonasjon.

– Jeg har en pappa som er hjertetransplantert, og organdonasjon står meg nært. Da jeg fikk sykdommen selv, så tenkte jeg at nå kan jeg gi noe tilbake, sier Wright.

27 norske kjendiser stiller opp. Blant dem Jon Almaas, Lasse Kjus, Kurt Nilsen og John Arne Riise.

Men det største trekkplasteret er Wrights gode venn Viktor Hovland, en av verdens beste golfspillere.

– Før jeg rakk å snakke ferdig, hadde han sagt ja. Jeg er veldig takknemlig for at han og caddien Shay Knight tar seg tid til å komme til Norge for dette, sier Wright.

Aldri opplevd lignende

Inntektene fra turneringen overskred én million kroner allerede tre uker før turneringen.

Og etter at auksjonen for å spille med Hovland var over, gikk summen enda mer opp.

For auksjonsvinneren punget nemlig ut med 350 000 kroner.

– At en privatperson samler inn penger eller gir gaver, er vanlig. Men i det omfanget og med de summene der er snakk om i Wrights tilfelle, tror jeg ikke vi har sett før, sier Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon.

– Det er et helt fantastisk initiativ. Kevin er en tornado, et arbeidsjern. Det er utrolig hva han har fått til på så kort tid, samtidig som han er hjertesyk.

Sekowski er ikke i tvil om at dette initiativet vil føre til at flere vil bli organdonorer.

– Det er vi helt sikre på.

Proffdrømmen satt på vent

Wright ble norgesmester i golf i 2019, og drømmen om en karriere på PGA-touren i USA sammen med kompisen Viktor Hovland, lever fortsatt.

Men de siste årene med sykdom og operasjon har satt ham tilbake. Ganske nylig har han fått lov til å spille golfrunder uten å kjøre bil.

– Jeg har en del rehabilitering før jeg er hundre prosent. Men når jeg føler meg klar, kommer jeg til å trene mye mer og få en mer normal arbeidshverdag, sier 26-åringen som store deler av året bor i Florida i USA.

Han må passe seg for å ikke overanstrenge seg, og har måttet legge om golfsvingen. Men i hverdagen hindrer ikke sykdommen han så mye lenger. Og drømmen om golfbanen som arbeidsplass lever enda.