Har samlet på fiskearter i mange år – nå ser de store endringer

De har merket at noe dramatisk har skjedd under overflaten. – Det virker som det er litt kollaps her ute.

CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Høstmørket har senka seg over en langgrunn strand i Kragerøskjærgården. Det er tid for et av årets store høydepunkter.

Lars Christian Holte og Knut Erik Hansen står med vann til knærne. Hodelyktene lyser ned mot bunnen.

– Der er den! sier Hansen, og slipper agnet sakte ned mot to øyne som titter fram mellom sandkornene.

På grunna er det fremdeles fisk å få, men på dypere vann er situasjonen en helt annen.

Fisken har forsvunnet

Fisking er den store lidenskapen for disse karene. De er artsfiskere, en type sportsfiske der målet er å fange så mange forskjellige fiskearter som mulig med fiskestang.

Alt fra bitte små fisk på noen få gram, til kjemper på flere hundre kilo. De konkurrerer ofte om å fiske flest mulig arter i løpet av en helg eller en sesong.

Men arter som for få år siden var enkle å fiske, har nå forsvunnet helt.

– Det er nesten umulig å få fisk som sei, hvitting, torsk og lyr. Det virker som det er litt kollaps her ute, sier Lars Christian Holte.

Selv på en av favoritt-fiskeplassene, på 40 meters dyp, er det mer eller mindre dødt.

Lars Christian Holthe, artsfisker

SAMLER PÅ FISKEARTER: Lars Christian Holte har fisket hele livet og har drevet med artsfiske i 8 år. Til nå har han fått 102 arter på kroken.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Målinger i over 100 år

Naturvernforbundet kan bekrefte at det artsfiskerne opplever, ikke er tilfeldig. Både forskning og fiske viser at det går dårlig med mange fiskeslag i Indre Skagerrak.

– I fjorden her ved Kragerø er det nesten ikke noe å få av tradisjonell fisk som torsk og hvitting. Det er veldig bekymringsfullt, sier marinbiolog Per-Erik Schulze.

Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet

MARINBIOLOG: Per-Erik Schulze er fagrådgiver i Naturvernforbundet. Han mener utviklingen i havet gir grunn til bekymring.

Foto: Veronika Westhrin / NRK

Havforskningsinstituttet har gjort målinger av torskebestanden i Oslofjorden i over hundre år.

For 20 år siden merket de en kollaps, og nå er mer enn 90 prosent av torsken borte.

Det er mange sammensatte årsaker til at torsk og annen torskefisk forsvinner.

– Kloakkforurensing og avrenning fra jordbruk er én ting. Overfiske kan også være en årsak. Men det er også blitt varmere i vannet – og torskefisk liker seg best i kaldere temperaturer, forteller forsker Sigurd Heiberg Espeland.

Vi må rense mer

Artsfiskerne mener de store forandringene i havet er et faresignal.

– Det er veldig trist. Og da kan man lure på om det er flere arter som vil forsvinne etter hvert, sier Knut Erik Hansen.

Fiske på åpent hav utenfor Kragerøskjærgården

DØDT HAV: For fem år siden fisket Knut Erik Hansen en lyr på over 4 kilo akkurat her. Det var personlig rekord. Nå er fisk av den størrelsen borte.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Men det finnes håp, ifølge Naturvernforbundet. Det vil kreve mer rensing av kloakkutslipp og at man klarer å redusere avrenning fra jordbruket.

– Forskerne melder at vi må rense mer enn det vi trodde for at dette skal gå bra. Klimaendringene fører med seg mer avrenning og gir bedre vekstforhold for en del organismer som vi ikke ønsker, sier Per-Erik Schulze.

Begrensning av fiske og andre tiltak kan også hjelpe.

Man kan innføre flere verneområder og etablere kunstige rev.

– Der det er helt dødt, kan man gjenetablere tang og gjemmesteder for fisk og skalldyr. Da vil vi kunne hjelpe naturen å reparere ting fortere, sier Schulze.

Naturopplevelse i mørket

Utenfor svabergene og langs strendene er det fremdeles fisk å få. Og for dem som jakter på alle mulige arter, er det fortsatt muligheter for store fiskeopplevelser.

Når det blir tidlig mørkt om kveldene, trekker mye fisk inn på grunna på leiting etter mat. Mange typer flyndrefisk, ulker, horngjel og sjøørret er arter man kan se.

– Det kalles kikkfiske eller vindusfiske. Man leiter opp fisken med en kraftig hodelykt og fisker på dem.

Og der nede, gjemt under sandkornene, ligger noe og lurer.

Pulsen stiger når flyndrefisken piggvar gaper over både agn og krok.

– Så du det brutale hogget? Den bare slukte hele greia rett ned, sier Knut Erik Hansen.

Selv om piggvaren er kjent for å være en god matfisk, slipper karene ut det aller meste av det de fanger. Og de minste eksemplarene lar de være helt i fred. Da bevarer de fiskeplassene også for framtida.

– Da vet vi at den vil holde seg i området, den fortsetter å spise. Etter all sannsynlighet vil vi kunne se den igjen på en ny tur om to-tre år. Og da har den kanskje blitt noen kilo større, sier Lars Christian Holte.

Kikkfiske etter piggvar og skrubbe

KIKKFISKE: Våren og høsten er høysesong for å fiske med bruk av lys. Det blir tidlig mørkt, og med hodelykt kan man jakte på artene som trekker inn på grunt vann for å finne mat.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK