Det går ikke uten plask å flytte japanske koi.
– Med en gang jeg begynner, skjønner de hva som skal skje. Dette kan de, sier Thore Green.
Med en stor hov fanger han inn ett eksemplar av den japanske karpefisken.
Det er tungt arbeid, for de er store og velfødde etter en lang vinter inne.
– Denne har vært fanga inn noen ganger. Den er rolig og fin, en hunn.
Hjemme i Porsgrunn har han 70 eksemplarer av denne fiskearten.
Koi er den store lidenskapen og fyller et helt rom i stua. Her har han bygd et dypt innebasseng på 55.000 liter.
I bassenget inne er det store vinduer hvor koiene får vist seg fram.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRKHåndplukker i Japan
Koi er en nær slektning av gullfisk – bare mye større.
På vei til utedammen blir hver fisk målt og dokumentert. Åtte til ti kilo er ikke uvanlig.
Han har ikke navn på hver fisk, men han kjenner igjen årgangen.
De siste ti åra har Thore reist til Japan for å velge ut fisk. Der håndplukker han nye medlemmer til koi-familien.
– Da får jeg valgt fra øverste hylle. Å kunne velge blant tusen fisk, er det som gjør det interessant – og jeg er i overkant interessert.
Kan koste 20.000 per stykk
Han ser etter mønster og skinnkvalitet, og hvordan fargene lyser gjennom skinnet. Spesielt viktig er hvitfargen. Den utvikler seg minst når fisken vokser til.
Men en billig hobby er det ikke.
Koifisken Thore pleier å kjøpe, koster fra tusen og opp til 20.000 kroner stykket.
De dyreste har blitt solgt på auksjon i Japan for rundt 15 millioner kroner.
Koiene som flyttes ut på sommeren er noen store rugger.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKTrodde det var gullfisk
Lidenskapen for koi tok av for 20 år siden, men interessen for fisk har vært der helt siden barndommen.
Som gutt hadde han koi-fisk uten at han var klar over det. På den tida var ikke denne fisken så kjent.
– Jeg hadde faktisk de første koiene i et akvarium da jeg gikk på barneskolen. Mine var oransje, og jeg trodde de var gullfisk. Men de var koi fordi de hadde disse skjeggtrådene i munnen.
Heller ikke kjelleren har sluppet unna hobbyen. Den er en egen verden av tekniske installasjoner, og med rør og systemer for vann, rensing, sirkulasjon og temperatur.
I egne kummer svømmer de som ennå er for små til å svømme med de store.
– De er litt villere i matfatet. De er som valper eller kattunger, for de er 1-åringer.
– En egen liten verden
– Vi kaller oss ikke koifolk, men hagedamfolk. Det er en egen liten verden, sier Bjørn Erik Frigaard i Norsk hagedamforening.
Foreningen har drøyt tusen medlemmer, og Facebook-siden «Vi med hagedam» blir fulgt av mer enn 8200 personer.
– Jo mer fisk i dammen, jo mer utstyr trengs. Men gullfisk krever veldig lite. Lyden av rennende vann og fisk som koser seg i sola, er også veldig hyggelig.
Tropex Norge importerer fisk og alt av utstyr til hagedammer. Daglig leder Øivind Skjellerud sier de på ti år har økt omsetninga fra 2,5 til 9 millioner kroner.
– Det tok helt av under pandemien. Da skulle alle ut og grave i hagen, og hagedam er en hobby hele familien kan være med på.
Røsker med seg
Thore Green tror de japanske koiene synes det er fint å komme på sommerbeite i utedammene han har laga.
Hele hagen er gjort om til et eldorado for karpefiskene. Både i og rundt de to dammene er det en rekke planter som hører hjemme i den japanske floraen.
Når koiene får vent seg til den nye sommertilværelsen i dammene, pleier de å gå opp i vannkanten og røske med seg.
– Blir man glad i fisk?
– Ja, en gjør det. Det er merkelig det der.
Thore Green får aldri nok koi-fisk, og i november går turen igjen til Japan for å handle.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK
