Hopp til innhold

Håper GPS kan varsle før bare dette er igjen

Sauebønder ønsker å finne sauer før det blir umulig å slå fast hvordan de døde.

Beinrester

HELT OPPSPIST: Sauen er enten borte, eller så ligger det bare igjen noen beinrester dersom sauebonden finner kadaveret.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Botnedalen beitelag skal innen to uker sende 1100 hundre sauer og lam ut på beite på fjellet i Tokke.

Siden i fjor har de jobba for at de mest utsatte lammene skulle ha GPS-sender rundt halsen. Men ennå er ikke pengene på plass.

Regina Brajkovic

Regina Brajkovic hjemme i fjøset der de har gammel norsk sauerase og gammel norsk spelsau.

Foto: Britt Boyesen / NRK

– Vi er virkelig desperate, for tapene øker voldsomt. Vi går mye i fjellet gjennom sommeren og har mange tilsynsdager, men finner ingenting.

Det sier sauebonde Regina Brajkovic.

Bare i Vestfold og Telemark har 96 husdyr blitt drept eller skadd av fredede rovdyr det siste året. Det viser tall fra rovbase.

Saueeiere har krav på erstatning når dyr blir drept eller skadet av rovvilt, som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn, men dette må dokumenteres. Dersom kadaveret ikke blir funnet, eller er nesten oppspist, blir det vanskelig, men ny teknologi gir håp.

Botnedalen beitelag har bestilt 250 radiobjeller. De mangler imidlertid ennå 90.000 kroner av de 230.000 kronene dette koster.

Sauebonden mener myndighetene må på banen og ta sin del av ansvaret. Hun mener det ikke holder å si at de må finne dyra for at Statens Naturoppsyn så skal komme og slå fast dødsårsak.

– Når alt forsvinner, blir vi trukket i erstatning og vi får en klin umulig oppgave. Minister Rotevatn bør sørge for at vi får penger slik at vi kan dokumentere dødsårsaken til disse dyrene, sier hun.

Pengene allerede fordelt

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ønsker ikke å stille til intervju, men sier saken hører inn under Statsforvalteren.

Sveinung Rotevatn

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier det er Statsforvalteren som behandler søknader om rovvilttiltak.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Det er Statsforvalteren som er ansvarlig for å behandle søknader om penger som er satt av innenfor rovviltforvaltningen til slike tiltak. Miljødirektoratet er klageinstans. Dette er derfor vurderinger som Statsforvalteren – og eventuelt Miljødirektoratet – må ta stilling til, sier han.

Men potten på 800.000 kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader blei fordelt allerede i mars, og derfor har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avslått søknaden om 100.000 kroner.

Klagen til sauebonde Regina Brajkovic vil bli behandla i juni, men vil så bli sendt videre til Miljødirektoratet.

– Vi støtter ikke kjøp av radiobjeller lenger, men gir heller støtte til drift og service av dem. Men dette vil ikke være mulig før i 2022, sier seniorkonsulent Odd Frydenlund Steen.

Flaut med spleis

Radiomerking av sau har vært gjort i en årrekke for å holde oversikt i rovdyrutsatte områder. I Trøndelag bruker en sauebonde også helikopter.

Organisasjonen Sau og Geit har ikke full oversikt over hvor mange sau som er merka med GPS, men sier tallet er økende.

Lars Erik Wallin, Generalsekretær Norsk Sau og Geit

Lars Erik Wallin in Norsk Sau og Geit mener GPS-sporing er et viktig hjelpemiddel for sauebøndene.

Foto: NSG

– GPS-sporing er det hjelpemiddelet som gjør at vi på best måte kan finne dyret, og det er viktig å finne kadaver og skadde dyr så fort som mulig, sier generalsekretær Lars Erik Wallin.

Regina Brajkovic vet ikke helt hva de skal gjøre dersom de ikke får mer økonomisk hjelp.

Sannsynligvis må de springe og leite etter sauene gjennom hele sommeren og kjøpe radiobjeller for pengene de klarer å skaffe.

– Vi har tenkt på offentlig spleis, men så flaut.

Foring i fjøset

Det er tenkt at radiobjellene skal deles av et lag og brukes etter behov.

Foto: Britt Boyesen / NRK