Hopp til innhold

Droner og radiobjeller kan avsløre rovdyr som dreper for millioner

Nesten 100 000 rein og sau kan ha blitt drept av rovdyr i Norge i fjor. Reineier Per Thomas tar i bruk moderne teknologi som kan bevise drapene.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt foran en kasse fôr til en av hans mange reinflokker. De står på nesten to meter snø på kommunegrensa Gildeskål-Bodø.

ET LITE HÅP: Per Thomas Kuhmunen har rein på Saltfjellet. Nå håper han ny teknologi kan bevise hvor mye rein rovdyrene tar.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Vi må prøve alt, sier 36-åringen fra Saltdalen.

I fjor ble mange av dyra hans tatt av rovdyr som gaupe, jerv, bjørn eller ørn. Reineierne i Nordland og Trøndelag har også gjennom våren hatt det tøft. Situasjonen har vært slik i en årrekke.

– Dette gjør oss oppgitt hele tiden, men rovdyrpolitikken er styrt av majoriteten. Vi som matprodusenter og minoritet har ikke så mye vi skulle ha sagt, sier Per Thomas Kuhmunen.

Rein tatt av rovdyr

DREPT AV ROVDYR: Hvert år blir tusenvis av rein og sau drept av fredet rovdyr.

Foto: Anders Nils Eira

Utfordringen har vært å få dokumentert tapene rovdyr forårsaker raskt nok til å få erstatning. Ettersom rovdyr staten har fredet dreper rein og sau, må også staten betale for tapet rein- og sauenæringen lider.

Kuhmunen er nå med på et forskningsprosjekt hvor GPS-sendere på reinsdyrene og droner skal testes ut.

Droner finner dyr

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) står bak prosjektet.

Via GPS-sendere – E-bjeller – går det signaler til en satellitt. En database utløser alarm på reineierens telefon dersom posisjonen på dyret ikke endrer seg. Dermed kan utøverne sende av gårde en drone nøyaktig dit reinen befinner seg.

– Bruk av drone for å oppsøke posisjon for alarm om manglende bevegelse fra E-bjelle, kan bidra til at man raskt finner reinen. Dette vil øke sannsynligheten for å kunne dokumentere hva slags rovdyr som er skadegjører, skriver Nibio i prosjektbeskrivelsen.

Rovdyr drept sau

KOSTER MYE: I løpet av siste 10-årsperiode har staten betalt 1,3 milliarder kr i erstatning til beitenæringene i Norge.

Foto: Statens Naturoppsyn

Målet med prosjektet er å få økt kunnskap om årsakene til det svært høye tapet av rein og sau i Nordland. Senere kan både saue- og reindriftsnæringen i resten av landet dra nytte av teknologien.

Teknologi gir håp

Beitenæringen får langt fra erstattet alt de mister til rovvilt. Årsaken er at kadaver aldri blir funnet. Det som finnes er mer eller mindre oppspist slik at det blir umulig å fastslå dødsårsak.

Ved hjelp av alarm og droner kan dyreeieren raskt finne dyret.

– I de tilfellene hvor vi har funnet kadaveret takket være GPS-sendere, har vi også kunnet dokumentere hva slags rovdyr som har drept, sier Kuhmunen.

I Nordland er også terrenget utfordrende, og dermed er det svært ulik oppfatning av hvor mange rovdyr som faktisk finnes der.

– Eneste måten å bli trodd på at rovdyr forårsaker mye tap for oss, er å få dokumentert det. Ny teknologi gir oss litt håp, sier Per Thomas Kuhmunen.

Milliarderstatning

I fjor utbetalte staten 80,5 millioner kroner i erstatning for 17 773 rein i Norge. Reineierne hadde meldt inn tap av 64 189 dyr viser tall fra rovbase.no.

Kuhmunen fikk erstattet om lag 40 prosent av totaltapet.

– I en annen virksomhet hadde man ikke kunne fortsette med 60 prosent tap omtrent hvert eneste år. Jeg opplever at dette nesten er en ønsket politikk for at vi som næring skal dø, sier han.

Summen sauebøndene fikk var 44,4 millioner kroner for 17 487 dyr. Bøndene selv meldte inn 33 532 tapte dyr.

Over en tiårsperiode blir tallene høye. Staten har betalt 1,3 milliarder kroner i erstatning til de to næringene i perioden 2009 til 2019.

Reineiere i Norge søkte erstatning for til sammen 707 198 rein i tidsrommet. Staten dekket tap av 198 553 dyr, og erstatningssummen ble totalt 695,7 millioner kroner.

Sauebøndene meldte inn 353 977 lam og sau som ble tatt av rovdyr. 269 722 av dyrene ble erstattet for 646,1 millioner kroner.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.