Hans stemme avgjør trolig om det blir eiendomsskatt

Dyrere strøm, mat og høyere renter rammer også kommunene og får flere kommunedirektører til å foreslå eiendomsskatt. Politikerne er ikke like ivrige.

Det er bare 36 kommuner i Norge som ikke har noen form for eiendomsskatt.

En ringerunde viser at tre nye kommuner kan få eiendomsskatt i 2023 eller 2024.

Det er Gamvik i Finnmark, Horten og Larvik i Vestfold.

I Larvik har det oppstått en situasjon som ingen kunne helt se for seg.

En mann kan avgjøre

Kommunestyret i Larvik har delt seg på midten i spørsmålet om kommunen trenger eiendomsskatt. 20 stemmer mot eiendomsskatt og 20 stemmer for, hvis ingen bryter med partiet sitt.

Det magiske tallet er 21.

Det er stemmen til Tormod Knutsen. Han er uavhengig etter at han ble kastet ut av gruppa til Miljøpartiet de grønne. Hadde han fortsatt vært bundet av MDG, så hadde det blitt eiendomsskatt.

Nå lurer alle å hva han kommer til å stemme.

I tenkeboksen

Tormod Knutsen selv tar situasjonen med ro og sier at han er i tenkeboksen. Han ser både fordeler og ulemper med eiendomsskatten.

– Kommunen trenger penger til viktige oppgaver for innbyggerne, sier han.

Men han er vel så opptatt av at det budsjettforslaget som får hans stemme har en god miljøprofil.

– Er du i forhandlinger med andre partier?

– Jeg liker ikke hestehandler, svarer han. Men det skinner gjennom at han har noen miljøsaker han gjerne vil ha gjennomslag for, mer vil han ikke si nå.

– Jeg bestemmer meg før kommunestyremøtet 14. desember, sier han og blunker lurt.

Ordfører Erik Bringedal (H) sier at en slik situasjonen i en så viktig sak aldri har oppstått under hans tid med klubba.

– Tormod Knutsen blir både populær og upopulær uansett hva han lander på, men sånn er demokratiet, sier han.

Han tror Knutsen har erfaring nok til å stå i den spesielle situasjonen.

En upopulær skatt

I en meningsmåling i VG i 2017 svarte bare 27,8 prosent at de er positive til eiendomsskatt.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen tror årsaken er at folk føler det er en urettferdig skatt.

– Den bryter «skatt etter evne»-prinsippet, sier han.

Han forklarer det med at man ikke har inntekt av en bolig å betale med. Dessuten tar ikke skatten hensyn til eierens gjeld og inntekt.

Det rammer de med minst inntekt mest.

Han får støtte av professor Lars-Erik Borge ved NTNU i det.

Men forskning han har gjort, viser også at elever i kommuner med eiendomsskatt skårer bedre på tester. Dessuten var de samme kommunene mer effektive i teknisk sektor.

– Det er en myte at kommunen bare venner seg til å bruke pengene, sier Borge.