Hageinteressen har økt under pandemien: – Et fristed og terapi

– De som er opptatt av hage, blir mer lykkelige, mener Gro Anita Hansen.

Hun har alltid prosjekter på gang i hagen på Stathelle i Bamble.

Akkurat nå holder hun på med å lage en bærtrapp i en skråning. Ett av få steder som ikke er utnyttet.

– I koronatida har hagen gjort at jeg ikke har kjent på følelsen av å være innestengt og i lockdown. Den er et fristed, og jeg tror mange nå har fått øynene opp for at en kan kose seg ganske mye hjemme også.

Det har ikke alltid vært slik.

For sju år siden var Gro Anita kreftsyk. Da hun blei friskmeldt, blei hun kjent med ei venninne som da fikk kreft.

Denne venninnen hadde en fantastisk hage og inspirerte henne. Da venninnen døde, laga Gro Anita en egen del av hagen etter en ide av venninnen og til minne om henne.

Da moren fikk tilbakefall av kreft og døde, og også sønnen blei ramma av sykdommen, var det godt for Gro Anita å lage hagestue og bålplass sammen med mannen.

– Hage har blitt en terapi for meg, det er godt å jobbe der når det skjer triste ting.

Hagen er ikke så stor. Den er på drøyt 250 kvadratmeter, men er utnyttet maksimalt.

Innenfor gjerdet er det pergola, utestue, utekjøkken, et lite drivhus av gamle vinduer, oppbygde kasser med stauder, pallekarmer med nysådde frø, plattinger og støpte runde tråkkheller.

Alt unntatt elektrikerarbeid er selvgjort. Det er prøvd og feila, og mestringen har kommet underveis.

– Glemmer munnbinda

At hage har kommet til å bety mye for stadig flere nå under koronaen, merker også Det norske hageselselskap.

– Undersøkelser viser at det er godt for den psykiske helsa å drive på ute i hagen, og det tror jeg folk merker. En får tatt seg ut litt, en spar og graver og glemmer munnbinda og litt hvordan det er utenfor tomta, sier fagansvarlig Marianne Enger Utengen.

Den snart 140 år gamle organisasjonen har nå drøyt 22.000 medlemmer og opplever for første gang på mange år at medlemstallet øker.

– Mange unge vil dyrke. Det er helt nytt at den generasjonen er så hageinteressert.

Hos Felleskjøpet har de merka koronaeffekten helt siden pandemien starta.

I fjor blei det utsolgt for settepoteter flere steder, men i år har butikkene tatt inn mer.

Salget av jord har økt med 30 prosent, og det går også unna på alt fra potter, til minidrivhus og utstyr til vanning.

– Koronaeffekten er åpenbart til stede i folks hager fortsatt. Folk reiser mindre og bruker fortsatt mer tid på hus og hage, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald.

Alltid plass i høyden

Selv om det begynner å bli fullt i hagen hos Gro Anita, er det alltid litt plass igjen. En kan bygge i høyden, lage flere pergolaer.

– Jeg blir så glad i å være i hagen og se ting vokse. Jeg skulle gjerne vært her hele tida.