Godkjente byggesøknader fra forretningspartner

– Kommunene må gjøre mer for å hindre korrupsjon og forskjellsbehandling, mener Transparency.

Husene ble bygget av kompanjongen til byggesaksbehandleren.

NYBYGG: Disse leilighetene ble bygget av kompanjongen til byggesaksbehandleren som godkjente søknaden.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

– Jeg er ikke interessert i å kommentere noe som helst. Send det på e-post til meg. Alt dette er avklart med sjefen. Du får ta det med henne.

Saksbehandleren er kontant avvisende idet NRK får tak i ham. I ti år har han jobbet som byggesaksbehandler og eiendomsutvikler i Larvik kommune. Der har han behandlet søknader fra folk han drev forretninger med.

Eier og styremedlem

Saksbehandleren startet eiendomsfirma med to andre eiendomsutviklere i 2007. Sammen var de hele styret, og eide 1/3 hver.

Regnskapene og årsberetningene viser at firmaet kjøpte tomter i Larvik kommune for 6 millioner kroner, og trioen satte i gang byggeprosjekter.

De to som bare er eiendomsutviklere har også andre eiendomsprosjekter. I kommunen sitter byggesaksbehandleren og behandler søknadene.

Byggesaksbehandler i Larvik og bindinger til eiendomsfirmaer der

STRUKTUR: Litt av eiendomsstrukturen byggesaksbehandleren var en del av. Kommunen mente det var greit at mannen beholdt eierandelene sine i 2011. I 2017 måtte han selge.

Foto: VIS.OCCRP.ORG

– Ha det bra (klikk)

Et av byggeprosjektene blir behandlet av kompanjongen fra a til å. (Bildet øverst.) Her blir en enebolig kjøpt i 2008 for 2,5 millioner kroner. Boligen blir revet og seks nye boenheter dukker opp. Kommunens krav til maksimalt antall kvadratmeter med bebygget areal blir brutt. Og leilighetene blir solgt for 14,8 millioner kroner to år senere.

Kompanjongen er saksbehandler og godkjenner alt. NRK har snakket med eiendomsutvikleren. Han sier han ikke var klar over hvem som behandlet saken fordi et annet selskap tok seg av søknadene.

– Du må høre med kommunen om dette, sier han.

Men du var selv i direkte kontakt med kommunen om utvidelse av tomta helt tidlig i prosessen?

– Jeg har ikke hatt fordeler av at han har behandlet mine saker. Jeg mener ikke å være uhøflig men nå legger jeg på. Ha det bra. (Klikk.)

Byggesaksbehandleren har godkjent saker for kompanjongene sine

GODKJENT: Byggesaksbehandleren i Larvik kommune har godkjent saker for kompanjongene han driver et privat eiendomutviklerselskap med.

Foto: Grafikk / NRK

Lønnsom forskjellsbehandling

Det kan ligge en stor økonomisk gevinst i å få bygge ut mer enn det kommunen i utgangspunktet har tillatt på stedet.

Ifølge Guro Slettemark i Transparency Internasjonal Norge kan for eksempel utbyggeren tjene mye penger på å bygge ut flere kvadratmeter av tomta eller legge til en ekstra etasje.

– Jeg vil absolutt anbefale en størst mulig grad av åpenhet. Både i den administrative behandlingen og i den politiske behandlingen av sakene. Det er viktig for å unngå usaklig forskjellsbehandling eller favorisering av personer, grupper eller bedrifter, sier Slettemark.

Saker fra hele landet

Denne saken er ikke enestående. Heller ikke i Larvik. I over ett år har politiet etterforsket en annen byggesaksbehandler for korrupsjon. Han har jobbet som byggesaksbehandler i både Vinje og Larvik, og er koblet til etterforskingen av næringslivstopper i Grenland. Han mistet jobben etter at politiet tok kontakt med Larvik kommune.

I Drammen er flere personer dømt for korrupsjon, men ankesakene er ennå ikke ferdig behandlet.

Bistandsteamet til Økokrim hjelper lokalt politi over hele landet. I 2017 hjalp de til i 25 forskjellige saker fra politidistriktene. Ifølge leder for bistandsteamet til Økokrim, Bjørn Helge Myhre, er det politiet i Sør-Øst politidistrikt, som for tiden får mest hjelp.

Rune Breili

I POLITIETS SØKELYS: Arkitekt Rune Breili avviser alle påstander om forskjellsbehandling og korrupsjon.

Foto: Rune Christoffer Holm / NRK

I tillegg til Larvik/Vinje-saken jobber de med en sak fra Tjøme. Der er to tidligere byggesaksledere og arkitekt Rune Breili i politiets søkelys etter en rekke ulovlige utbygginger i strandsonen. Alle involverte nekter for korrupsjonsanklagene. Saken er ikke ferdig etterforsket.

Hvilke andre politidistrikter får hjelp i dag?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere for å unngå spekulasjoner i de politidistriktene det gjelder.

I Økokrims trusselvurdering 2018 står det at «Offentlige tjenestemenn var involvert i nær halvparten av alle sakene (fra 2003 til 2017. red anm.), hvilket kan indikere at korrupsjonstrusselen i kommunesektoren er større enn sektoren selv oppfatter.»

Inhabil

BI-professor Tore Bråthen vil ikke uttale seg om den konkrete saken i Larvik. På generelt grunnlag sier han at dersom kommunen ikke har egne regler om dette, gjelder det ikke noe forbud mot kombinasjonen byggesaksbehandler og eiendomsutvikler.

Men byggesaksbehandleren vil være underlagt vanlige inhabilitetsregler. Det er imidlertid lett å forstå at kommunen kanskje ikke ønsker denne kombinasjonen, sier han.

– Er det da greit at byggesaksbehandleren behandler søknader fra sine kompanjonger i et selskap, der byggesaksbehandleren ikke selv er direkte involvert?

Nei, det er ikke greit. I slike tilfeller vil byggesaksbehandleren være inhabil.

Vurderer saken

I dag er kommunen enig i at koblingen er uheldig. Kommunalsjef Hilde Bøkestad forteller at de ser på alle sider av denne saken.

– Skulle det mot formodning være grunnlag for en anmeldelse så er det en vurdering vi gjør, sier Bøkestad.

Hvordan kunne dette skje?

Det er vanskelig å svare på i og med at det var lenge før jeg jobbet her. Men det var den vurderingen som ble gjort den gangen. I dag ville vi ikke håndtert denne saken på denne måten. Vi har endret rutiner og saksbehandlingen skal bli enklere og mer gjennomsiktig.

Hilde Bøkestad

KOMMUNALSJEF: – I dag ville vi håndtert dette på en annen måte sier kommunalsjef Hilde Bøkestad.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Bøkestad har kun jobbet i Larvik siden 1. januar i år. Jan Arvid Kristengård har vært rådmann og assisterende rådmann de siste årene. Han har ikke svart på spørsmålene til NRK, og sier det er ansvarlig kommunalsjef for dette saksområdet som skal svare.

– Mangler rutiner for å hindre korrupsjon

– Risikoen for korrupsjon øker der kommunene ikke har gode nok rutiner for habilitet og etisk refleksjon i hverdagen. Det forteller Guro Slettemark i Transparency Internasjonal Norge.

Hun viser til en stor undersøkelse fra KS som ble offentliggjort i februar. Der svarer kommunalt ansatte at saker innenfor «areal, plan og byggesak» er den kommunale sektoren som er mest utsatt for korrupsjon og forskjellsbehandling.

– Vi anbefaler at kommuner etablerer klare retningslinjer om mulige dobbeltroller og bierverv. Det er mange kommuner som mangler dette.

NRK har til nå ikke fått noe svar fra byggesaksbehandleren på spørsmålene han ba oss sende på e-post.