Hvordan føles det egentlig å ha korona?

Noen må legges i respirator. Andre slipper unna med mild hodepine.

Gustav Nilsen som syk og frisk.

FRISK IGJEN: Gustav Nilsen mens han var syk i februar i år, og etter at han ble frisk.

Foto: Privat

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronaviruset har sneket seg inn i over 125 millioner kropper verden over. Antallet personer som er døde med Korona, har nylig passert 3 millioner mennesker på verdensbasis.

Noen blir så syke at de må legges inn på sykehus. Anne Bratlie Johannessen måtte for eksempel ligge 64 dager i respirator.

Anne Bratlie Johannessen

Anne Brattlie Johannessen lå 64 dager i respirator som følge av Koronasmitte.

Foto: Robert Hansen / NRK

Andre slipper langt billigere unna.

Fredrik Nordkvelle tok ikke så mye som en Paracet. Han beskriver sykdomsforløpet som en kortvarig, mild influensa.

De aller fleste som blir smittet overlever, men opplevelsen av viruset varierer veldig.

– Skummelt

For Therese Jo (33), startet det med litt tørrhoste da hun ble syk i mars 2020.

Hun jobber på sykehjem, og ble derfor testet med det samme. Testen var negativ, men etter to uker med hosting kom feberen.

Egentlig skulle hun på jobb den dagen, men hun krevde å få ta en test til.

Svaret kom dagen etter: positivt.

– Det var ganske skummelt. Jeg visste ikke hvor syk jeg kom til å bli.

Therese Jo er sykepleier og jobber på et sykehjem i Tønsberg.

Therese Jo er fortsatt usikker på om den riktige smakssansen er helt tilbake.

Foto: Foto / Privat

Feberen ble verre, kombinert med en intens hodepine. Hosten var borte, men nå ble hun snørrete.

– Det verste var hodepinen. Det var sånn at jeg ikke kunne se til siden uten å snu på hodet samtidig.

Therese er glad i å se på TV, spille og spise god mat. De interessene fikk hun lite glede av.

– Smakssansen var helt borte. Jeg kunne verken spille eller se på TV i nesten en uke. Det var ganske kjipt.

I tre uker var hun isolert hjemme hos seg selv.

– Det var skikkelig ille.

Ingen visste når det var trygt å slippe henne tilbake på jobb igjen. Det gikk to måneder før smak og lukt var tilbake, noe hun fortsatt kan kjenne på.

Heldigvis begynner ting å normalisere seg.

– Nå smaker kaffe slik jeg tror det skal smake.

NRK har snakket med flere om hvordan de opplevde sykdomsforløpet. Dette svarte de:

Farah Irsan

Farah Irsan (18): Syk mars 2020

Først var hun bare litt forkjøla, og hadde vondt i halsen.

Av og til kom noen milde bølger som kunne minne om influensa. 

Etter fem dager kom hodepinen.

– Det var som influensa. Bare ti ganger verre. 

Gustav Nilsen, koronafrisk

Gustav Nilsen (46): Syk februar 2021

I slutten av februar i år begynte Gustav å kjenne seg litt influensasyk.  

Leddene hans verket. Han var snørrete. Verst var smertene i korsryggen, med påfølgende dobesøk. Det var såpass vondt at han tenkte: 

– What?

Smakssansen forsvant på dag fire. Thaimaten fra Foodora smakte ingenting.

– Jeg kunne spist hva som helst!

 

Fredrik Nordkvelle

Fredrik Nordkvelle (35): Syk november 2020

Fredrik Nordkvelle spilte i fotballklubben Odd da han fikk påvist korona som førstemann på laget. 

Han beskriver det som en mild influensa, og tok aldri smertestillende i perioden han var syk. 

– Jeg fikk litt vondt i hodet da jeg skulle trene, men det gikk i grunnen veldig greit. 

 

Carsten Aschim

Carsten Aschim (58): Syk mars 2021 

Carsten hadde fått første dose med vaksine 11 dager før han fikk symptomene. 58-åringen har dårlig immunforsvar fra før.  

Han tør ikke tenke på hvor syk han hadde blitt hvis han ikke hadde hatt vaksinen i kroppen.  

Han har hatt det han kaller bronkittvondt, og ble «mannesjuk» 

Smak og lukt var fullstendig borte. 

– Den gode brien smakte ingenting.  

Carlos Rios

Carlos Rios (35): Syk desember 2020

Tobarnsfaren fra Skien var mest opptatt av ikke å smitte resten av familien. 

Han hadde litt vondt i hodet. Det kilte litt i halsen og verket i kroppen, men selve sykdomsforløpet var over på noen få dager. Med unntak av smak og lukt, som forsvant i ca tre uker.

Da han fikk konstatert smitte andre juledag, gikk han rett i isolasjon. 

– Jeg følte nesten at jeg ble tenåring igjen. I ti dager var jeg alene med en tv på rommet, og fikk servert all mat på døra. Det gikk i grunnen veldig bra. Ingen andre i huset ble smittet.

 

– Alt smakte bare vondt

Håkon (23) kom hjem fra Danmark dagen før Lock Down i fjor.

Han gikk rett i karantene. Studenten følte seg fort slapp og sliten. I en uke gjorde han ikke annet enn å sove.

– Jeg fikk ikke lov til å teste meg, husker han.

På en skala fra en til ti, lå hodepinen på en åtter. Hvor høy feberen var vet han ikke, men han kaldsvetta hele tiden. Han hadde alle symptomer på korona, bortsett fra tung pust.

– Alt smakte bare vondt, og alt smakte likt. Det smakte i alle fall ikke sånn det skulle.

Bekymringen kom for alvor etter noen dager. Formen ble nemlig bare verre.

Først i sommer fikk han testet om han hadde antistoffer. Det hadde han.

Håkon er fortsatt slapp og sliten. Matlysten er heller ikke helt tilbake. Men han kommer seg opp, og han kommer seg på skolen.

– Trolig er det ikke et enkelt svar

Men hvorfor rammer sykdommen så ulikt?

– Det korte svaret er at vi ikke vet sikkert hvorfor det er slik at noen blir alvorlig syke, mens andre ikke, sier Helena Niemi Eide.

Hun er lege ved avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

Helena Niemi Eide.

Helena Niemi Eide, lege ved avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

Det man ifølge FHI vet, er at risiko for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer.

I tillegg har menn noe høyere risiko enn kvinner.

Samtidig kan også unge personer uten kjente risikofaktorer i sjeldne tilfeller få et alvorlig forløp av sykdommen.

Barn får ofte milde eller ingen symptomer av covid-19. Man tror det kan være fordi de raskt blir kvitt viruset, opplyser legen, som understreker at en rekke forskergrupper, også i Norge, forsøker å finne ut av dette.

– Trolig er det ikke et enkelt svar. Vi mennesker er alle forskjellige, og vi har litt ulike immunsystem. Noen blir sykere av enkelte sykdommer, andre av andre sykdommer.

Hovedforskjellen med de nye variantene av covid-19, er at de er mer smittsomme.

– For enkelte varianter, som den engelske varianten (B 1.1.7, journ, anm.), er det også tegn til at en noe større andel får alvorlig sykdomsforløp med sykehusinnleggelse, sier Eide.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 16.05.2021
2 350
Smittede siste 7 dager
109
Innlagte
774
Døde
1 556 905
Vaksinerte