17. mars kom Anne Bratlie Johannessen hjem til Tønsberg etter ferie i Florida. To dager senere begynte hun å fryse, hoste og kaste opp.
Ni dager etter det igjen sluttet 66-åringen plutselig å puste mens hun lå på soverommet.
Var døden nær
Mannen Bjørn ringte nødnummeret. Selv husker ikke Johannessen stort av de neste månedene på sykehuset. Hun vet bare at hun klarte å klamre seg fast til livet.
– Jeg husker bare små glimt av en ambulansedør, og at de satte kateter på meg, men ellers er hele perioden helt blank. Mange får mareritt etter så lang tid i respirator, men jeg er heldig og har sluppet unna det, forteller hun.
Lungene hennes kollapset, og legene visste ikke om de kunne redde henne. Mannen og datteren Pia ble innkalt til Sykehuset i Vestfold.
FØRSTE LUFTETUR: Anne Bratlie Johannessen er på rekonvalesens på Kysthospitalet i Stavern. Her nyter hun sin første tur ut i frisk luft.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– De kom og fikk beskjed om at det ikke var noe mer å gjøre. Så jeg var egentlig døden nær, forteller Johannessen.
For det meste lå hun i koma i de 64 dagene i respirator smittet med covid-19.
– Ekstremt
Overlege og spesialist på infeksjoner, Saad Aballi, deltar i forskningstudier på viruset på Sykehuset i Østfold. Han har ikke behandlet Johannessen, men synes 64 dager i respirator er lenge.
– Det var ekstremt. Jeg vet om noen som har ligget i tre uker i respirator, sier Aballi.
Han er usikker på om Anne Johannessen er nordmannen som har ligget lengst i respirator, men utelukker ikke at det kan stemme.
– Rehabilitering kan ta dobbelt så lang tid når man ligger så lenge. Vi ser at flere pasienter har hatt muskel og lungeproblematikk i ettertid sammen med mentale problemer, sier han.
Aballi sier sjansen for å komme til hektene etter så alvorlig sykdom er større hvis man er frist i utgangspunktet og ikke har andre sykdommer som diabetes.
Må lære å gå igjen
Johannessen liker å trene, og før sykdommen var hun i veldig god form.
Nå er hun på rehabilitering på Kysthospitalet i Stavern. Hun klarer ikke gå, men klarer å stå oppreist med en prekestol i korte perioder. Hun sliter litt med hes hals, og får litt ekstra oksygen gjennom et apparat, men sliter ikke med pustevansker.
LUFTETUR: Anne Bratlie Johannessen (i rullestol) prater med sykepleier Marit Evertsen (fra venstre), fysioterapeut Anniken Ekeberg Smeby og idrettspedagog Kine Heiberg Rasch. Riza Boyar prøver å få fisk.
Foto: Philip Hofgaard / NRK– Jeg klarte ikke løfte en finger eller en fot da jeg kom hit. Nå går det fremover, jeg er veldig optimistisk.
Går alt etter planen kan Tønsberg-kvinnen reise hjem i slutten av juni.
Gikk ned 23 kilo
Riza Boyar (64) fra Oslo lå fem uker i respirator med Covid-19. Mens han kjempet for livet ble han attpåtil bestefar til et barn. Men det nye barnebarnet fikk han ikke se før det var gått tre måneder.
OPPE OG GÅR: Riza Boyar mistet mange kilo og mye muskler, og måtte lære seg å gå igjen. Nå er han så sprek at han kan svinge fiskestanga igjen.
Foto: Philip Hofgaard / NRKHele familien hans ble syke, men det gikk verst utover Boyar.
– Kroppen min falt sammen. Jeg gikk ned 23 kilo mens jeg lå på sykehuset. Da jeg kom til Kysthospitalet klarte jeg ikke gå.
Men etter bare en drøy uke var han på beina igjen. Nå har han også fått svingt fiskestangen, til tross for at formen fremdeles ikke er på topp.
– Jeg har fortsatt dårlig pust, og jeg må komme meg i bedre form før jeg kan reise hjem igjen, forteller Boyar.
Han ønsker å skryte av de ansatte ved Kysthospitalet.
– De har en tøff jobb. De er engler alle sammen.
Helt tomme for krefter
– Det som går igjen er at de er så avkreftet. De har ingen krefter igjen. Det er det som er mest fremtredende, forteller sykepleier Marit Evertsen.
I tillegg har pasientene vært gjennom en traumatisk periode. Det sliter på folk å leve i usikkerhet over så lang tid, sier Evertsen.
– Selvfølgelig har de også vært gjennom en psykisk tøff tid. De har vært skilt fra familien over lang tid, det har vært mye usikkerhet og de visste ikke om de kom levende fra det.
