Etter 22 år fikk de vite at ferieparadiset deres var ulovlig å bruke

Lille Kirkeholmen ligger idyllisk til i Kragerøs vakre skjærgård.

Det er kort vei til det meste.

Enten du vil bade, dra på fisketur, reise inn til Kragerø sentrum med båten eller slikke sol på terrassen.

De totalt 60 boenhetene har alle direkte tilgang til sjøen rett utenfor egen terrasse eller hage.

Temmelig perfekt for dem som er ute etter en praktisk feriebolig i skjærgården.

Slik har det også vært for Terje Lindstens familie, som lot seg friste til å kjøpe hytte da prosjektet stod ferdig i 2000.

– Vi har hatt det veldig fint her, forteller han til NRK.

Men selv om det føltes vemodig, bestemte familien seg likevel for at de ville selge hytta etter at fjorårets sommerferie var over.

Det skulle vise seg å bli langt mer komplisert enn forventet.

Lokalavisen KV har skrevet flere artikler om saken.

Mangler godkjenning

Det var megleren, Krogsveen eiendom, som oppdaget den vesentlige detaljen da prospektet for hytta skulle lages i fjor sommer.

Mange av hyttene på Lille Kirkeholmen mangler både ferdigattest og brukstillatelse, mer enn tjue år etter at eierne flyttet inn i god tro.

Ifølge avisa KV kan det dreie seg om samtlige 60 enheter.

Da Lindsten og megleren hans tok kontakt med kommunen for å få rettet opp i feilen, var svaret de fikk mildt sagt overraskende.

De kunne nemlig ikke finne de nødvendige papirene på at dette var blitt gjort, og dermed ble konklusjonen at hyttene på Lille Kirkeholmen blir brukt ulovlig.

I en e-post til Krogsveen datert 4. august i fjor, skriver kommunens saksbehandler også at Kragerø kommune kan vurdere å følge opp lovbruddet på hytta hans.

Ferieboligen er registrert som «tatt i bruk» i matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister.

Kommunen skriver i tillegg at hytteeieren selv må engasjere et firma med ansvarsrett for å søke om de nødvendige tillatelsene.

– Vi ble sjokkert, sier Lindsten til NRK.

Familien har nå holdt seg borte fra eiendommen i over et halvt år av frykt for å gjøre noe ulovlig.

Koster tid og penger

Terje Lindsten har foreløpig måttet sette salget på vent, til tross for at flere potensielle kjøpere har meldt sin interesse.

– Hvem vil vel kjøpe en eiendom som ikke er lovlig å bruke, spør hytteeieren, som har brukt både tid og penger på noe han mener kommunen selv er ansvarlig for å rydde opp i.

En gjennomgang av kommunikasjonen mellom hytteeieren, megler og kommunen viser en solid papirmølle. Den har nå pågått i åtte måneder.

Lindsten har påklaget konklusjonene til kommunen i to omganger.

Han har allerede hatt store utgifter ved å bruke et eksternt firma til å hjelpe han med å få de nødvendige papirene i orden, noe han mener kommunen i utgangspunktet selv skulle tatt ansvar for.

– Det kan totalt komme til å koste meg et sted mellom 60.000 og 90.000 kroner, sier han oppgitt.

Lang historie

For å forstå hva dette dreier seg om, må vi rykke tilbake til start.

Det vil si til slutten av nittitallet, da ferieanlegget ble bygget.

Mer enn tjue år etter at ferieboligene ble bygget, mener nemlig kommunens byggesaksavdeling at Lindsten som eier har ansvaret for å søke om en ferdigattest.

Dette må altså gjøres ved hjelp av et ansvarsgodkjent firma siden attesten etter alt å dømme ikke finnes i kommunens arkiv. Dette har kommunen bekreftet overfor Lindsten.

Lindsten mener på sin side at kommunen satt på dette ansvaret i utgangspunktet, da prosjektet ble påbegynt. Dette fordi prosjektet ble omsøkt på et tidspunkt kommunen var ansvarlig for kontroll og ferdigattest, før en regelendring om at tiltakshaver eller eier selv har ansvar for dette trådte i kraft tilbake i 1998.

KV har gått kommunen nærmere etter i sømmene, og funnet ut at det den gang ble besluttet at prosessen skulle behandles etter «gammelt» lovverk.

Likevel ble det aldri prioritert å avslutte jobben med å utstede ferdigattestene.

Stridens kjerne er altså hvem som har ansvaret for å få papirene i orden i 2023.

Handlet i god tro

Kjersti F. Rønningsland er megler i Krogsveen eiendom, og har bistått Terje Lindsten i forbindelse med det planlagte salget.

Hun undrer seg over svaret fra kommunen.

– Det er veldig bastant å gjøre det på denne måten. Vi har jo masse eiendommer i Norge som ikke har midlertidig brukstillatelse, sier hun.

På eiendommer som er bygget før 1998 har de fleste kommuner tradisjonelt gitt eiendomsmeglere beskjed om at dette er noe man ikke legger seg oppi lenger, forklarer hun.

– Det betyr jo ikke at bruken blir lovlig, men man setter en strek. Det har ikke Kragerø kommune villet gjøre i denne saken, og dermed blir det kjempevanskelig både for selger og oss som eiendomsmeglere, sier Rønningsland.

– Burde eier ha sjekket dette selv?

– Dette er ikke noe en vanlig privatperson egentlig har noe ansvar for å sjekke opp. De har jo kjøpt eiendommen i god tro da den ble overlevert. Dette er er noe vi som meglere er ansvarlige for å finne ut av ved et salg, sier hun til NRK.

Det er langt fra den første eiendommen de ser at det mangler brukstillatelse og ferdigattester på.

– Dessverre er det vanlig, og kanskje spesielt på fritidseiendommer. Den store forskjellen i denne sammenheng er at kommunen påberoper at det er ulovlig bruk.

Jobber for å finne en løsning

Grunde Wegar Knudsen (Sp), ordfører i Kragerø, sier kommunen jobber for å løse situasjonen.

– Jeg er lei meg på hytteeierens vegne. Det er en forferdelig situasjon for han, men også en trist og forferdelig situasjon for oss, sier han til NRK.

– Hytteeieren fikk beskjed om at han brukte hytta ulovlig, og at kommunen ville følge opp dette da han tok kontakt om saken gjennom sin megler. Kan kommunen være bekjent av et slikt svar?

– Jeg vil ikke gå inn på de konkrete svarene, men man kan vel alltid kommunisere bedre, medgir ordføreren.

Knudsen har nylig vært i egne møter med kommunedirektøren om saken, og håper de finner en løsning begge parter kan være fornøyd med innen sommeren.

– Kan den samme problemstillingen gjelde for hytter andre steder i skjærgården?

– Nå må vi løse denne saken først, også får vi se hvordan vi eventuelt kan gå videre med andre saker, sier han.

Etter at saken ble omtalt første gang, har kommunen engasjert et advokatfirma for å finne en løsning.