Hopp til innhold

DNT vil få fleire barn til å leike ute i naturen

Den Norske Turistforening jobbar for å snu trenden og utvidar tilbod for å få barn ut.

Christoffer Fagernes Sørebø, Ida Marie Fagernes Sørebø, Aurora Fagernes Sørebø og William Fagernes Sørebø med familie.

NYT UTELIVET: Christoffer og Ida Marie Fagernes Sørebø med barna Aurora og William på tur.

Foto: Theo Aasland Valen / NRK

Det byrjar å bli lenge sidan barne-TV var det einaste tilbodet barna hadde på skjerm.

Stadig fleire digitale former for underhaldning påverkar kva ein set av tid til i kvardagen.

Dermed blir det også mindre tid igjen til uteleik.

18 prosent av småbarnsforeldre oppgav i fjor at barna deira leikar ute fem til sju gonger i veka. Det viser ei undersøking gjennomført av Ipsos på vegner av Norsk Friluftsliv.

Det er ein kraftig nedgang sidan 2015, då 41 prosent svarte dette.

– Urovekkjande, meiner forskarane.

Så er spørsmålet. Går det an å snu trenden?

– Ja, meiner Den Norske Turistforening (DNT).

Skyhøg etterspurnad

Ved Karlsvika naturskule i Tønsberg koser barn og vaksne seg med matpakke og uteaktivitetar.

For å få fleire barn ut i naturen, har DNT i Tønsberg starta opp «Turboklubb», eit fritidstilbod for barn i nærmiljø over heile landet.

DNT sin tur på Tolvsrød

TURBOKLUBB: Den Norske Turistforeininga i Tønsberg og omegn har starta ein «turboklubb» for å få barnefamiliar meir ut i naturen.

Foto: Theo Aasland Valen / NRK

Tilbodet skal gi barn med familiar høvet til å oppleve friluftsliv i ein hektisk kvardag.

Nøkkelord er lågterskel og samhald.

Anten det er krabbefiske, matlaging utandørs, fuglekassesafari eller noko anna spennande.

– Det viktigaste er enkle, men gode opplevingar utandørs, seier aktivitetsleiar Mats Kneppen.

Mats Kneppen i DNT Tønsberg og omegn

Mats Kneppen er rådgivar for aktivitet og kommunikasjon i DNT Tønsberg og omegn.

Foto: Theo Aasland Valen / NRK

Etterspurnaden viste seg å vere skyhøg då opplegget vart lansert. Lista vart fullsett på eit døgn.

Han er fornøgd med det han ser på Tolvsrød, og trur mange treng litt ekstra motivasjon for å komme seg ut.

For foreldre vil, men får det kanskje ikkje heilt til?

– Som småbarnsforelder sjølv, så kjenner eg at ein tur er noko som alltid kan utsetjast i den hektiske kvardagen, seier Kneppen.

DNT har no over 30 «Turboklubbar», og fleire er på veg.

– Eg håpar jo først og fremst at barna får meir turglede i livet sitt. At dei lærer seg å vere ute. Det er veldig mange gode ting som kjem ut av dette, meiner han.

Vil vite meir om barns skjermbruk

Torsdag vart det kjent at eit nytt utval nedsett av regjeringa skal samanfatte kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knytt til skjermbruken til barn og unge.

Utvalet vil mellom anna sjå på søvn, psykisk helse og læringsutfordringar.

Regjeringa vil også lansere ein ny strategi i samarbeid med KS for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule.

Jonas Gahr Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane av skjermbruk og ny teknologi som kunstig intelligens, og kva det gjer med læring, merksemd og ferdigheiter, seier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Større gevinst utandørs

Ole Petter Hjelle er lege og ekspert på effekten fysisk aktivitet har på hjernen. Han synest utviklinga som kjem fram i undersøkinga er urovekkjande.

– Det er vanskeleg å overvurdere kor viktig det er med rørsle hos barn. All rørsle er viktig, om det er ute i frisk luft eller inne. Men det gir ein endå større gevinst å vere i aktivitet ute, seier han til NRK.

Ole Petter Hjelle

Ole Petter Hjelle er lege og ekspert på effekten fysisk aktivitet har på hjernen.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Det er fleire delar av hjernen som blir stimulert på grunn av sanseinntrykk, forklarer han.

– Dette er barn heilt avhengig av. Det er kjempeviktig både for mental helse, beinbygning, utvikling og vekst hos barn.

Han opplever at det gradvis har vorte mindre av den spontane, eigenstyrte leiken.

– Tidlegare generasjonar var ute å leika på løkka og spelte slåball. Leiken blant barn har vorte erstatta på vaksenstyrte arenaer, meiner Hjelle.

Saknar meir leik i skulen

Merete Lund Fasting er førsteamanuensis ved fakultet for helse og idrettsvitskap ved Universitetet i Agder.

Merete Lund Fasting

Merete Lund Fasting er førsteamanuensis ved fakultet for helse og idrettsvitskap ved Universitetet i Agder.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

Med livsmeistring og berekraft meiner ho det bør vere plass til leik i skulen.

Ho trur meir fokus på viktigheita av leik for barn og meir leik inn i skulen kan vere med å snu trenden med at barn samlast mindre utandørs.

– Eigenstyrt leik i skulen gir felles opplevingar, som skaper ein viktig fellesskap. Då kan barna også ta med seg nokre av erfaringane frå leiken på skulen ut i gata eller i skogen når dei kjem heim, meiner ho.

Fasting brenn også for at den organiserte idretten skal ha meir fokus på leik og uteaktivitet, og at konkurransane kan vente til barna blir eldre.

Den største fienden er likevel skjermen, meiner ho.

– Det er foreldra som må handtere dette. Dei må ta tak og avgrense skjermbruken, seier Fasting.