Datatilsynet slakter barnehageskjema

Tilsynet er kritisk til mange av spørsmålene, til omfanget av spørsmålene, til det negative fokuset, til den påståtte frivilligheten til å svare på spørsmålene, til lagringen av informasjonen, og spør blant annet etter nytteverdien kommunen har av all informasjonen som den samler inn.

Private opplysninger

Trenger kommunen å vite og lagre så mye privat informasjon om sykdom, vold og rus om barnets familie, slekt og omgangskrets?

• Foreldrene blir spurt blant annet om barnehagen trenger å vite noe knyttet til religion, om foreldrenes helsesituasjon, om foreldrene eller andre i barnets nettverk har blitt skadet, såret eller vært utrygge eller redde.
• Det spørres også om hvordan uenigheter løses i familien, hvordan søsken løser konflikter seg imellom, og hva foreldrene gjør når de er oppgitt over barnet sitt.
• Det spørres om foreldrene har hatt mistanke om at barnet har blitt utsatt for krenkelser.
• Det spørres også om foreldrenes - og andres - forhold til alkohol.

– Vil hjelpe barnet

Familierådgiver og fagansvarlig for dette samtaleprosjektet i Porsgrunn kommune, Øivind Aschjem, forsvarer grunnlaget for skjemaet og innsamlingen av informasjonen slik:

– Økt kunnskap om familiens liv gir økte muligheter for de ansatte i barnehagen til å hjelpe barnet til å få en så god hverdag som mulig, sier han.

Derfor ønsket kommunen å invitere de foresatte til barnehagebarna i Porsgrunn til en samtale om hva som er godt, trygt og utrygt for barn.

– Grunnlaget er at dette skal være til barnets beste, og at vi skal åpne for en mulighet til å åpne seg om også vanskelige ting. Men i en slik samtale blander vi både det som er positivt og det som kan være negativt. Både ufarlige og litt farlige spørsmål, sier kommunalsjef for oppvekst i Porsgrunn kommune, Tollef Stensrud.

– Vi visste at vi beveget oss inn i en sfære som var innom de private områdene av familiens liv. Men vi mener det er et helhjertet forsøk på å gi barn i Porsgrunn en så trygg oppvekst som mulig, sier Aschjem.

Gode intensjoner

Men om det virkelig er sannsynlig å avdekke krenkelser mot barn gjennom et skjema, før ansatte i barnehagen har blitt ordentlig kjent med barnet, er noe som er verdt å sette spørsmålstegn ved.

Lignende skjemaer er brukt i flere norske kommuner - NRK kjenner til Fjell, Ørland, Steinkjer og Kragerø. Mange steder har foreldre nektet å svare.

Og selv om ingen uttrykker tvil til at intensjonen til Porsgrunn kommune er god med disse skjemaene og innsamlingen av informasjon, sier et ordtak at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Skjemaet i Porsgrunn er spesielt mangelfullt på informasjon til de som skal fylle det ut, mener Datatilsynet. Det gis for eksempel ingen informasjon om hvem opplysningene kan deles med, og opplysningene om lagring av informasjonen er mangelfull og feil.

– Skjemaet i seg selv er ikke underlagt noe spesielt juridisk godkjenningskrav, sier Stensrud.

– Men samtalen som foregår på bakgrunn av det skjemaet, er selvsagt underlagt de samme lovbestemmelser som alle andre samtaler mellom kommunal tjenesteyter og foresatte. Og det kan godt hende at det er noen gråsoner her vi kan se nærmere på.

Kommunen har ikke søkt Datatilsynet om konsesjon for å samle inn slike opplysninger fra foreldrene til barna, bekrefter Stensrud. På tilsynets nettsider står det hva slags informasjon man må søke om tillatelse for å samle inn.

Relevante spørsmål og frivillighet?

Et spørsmål Datatilsynets seniorrådgiver Eirin Lauvset stiller seg etter å ha sett på skjemaet, er for eksempel om det er relevant for barnets barnehagehverdag om mor opplevde noe spesielt under graviditet eller fødsel.

– Enten samler man inn opplysninger i en barnehage fordi det er nødvendig for å oppfylle en avtale. Alternativt er det basert på et samtykke, altså informasjons som barnehagen formelt sett ikke trenger, men som kan være kjekt å ha. I det legger det at det er frivillig, og at barnehagen ikke trenger opplysningene, sier Lauvset.

Men hun setter spørsmålstegn ved den såkalte frivilligheten ved å svare på skjemaet.

– Et frivillig samtykke skal være uten noen form for press. Når man skal vurdere det legger man ofte vekt på relasjonen mellom den som ber om samtykke og den som skal gi det. Og i denne sammenhengen er foreldrene veldig opptatt av å ha en god relasjon til barnehagen, så det kan være vanskelig å motsette seg å gi svar på det de ber om å få svar på, sier Lauvset.

– Som mor eller far har du friheten til å si «nei, dette vil jeg ikke svare på». Du kan svare på det du vil svare på, uten at det vekker noen mistanker hos meg som ansatt i barnehagen. For jeg har jo ingen ting med ditt privatliv å gjøre, sier Aschjem.

NRK vet at flere foreldre som har fått skjemaet i barnehager i Porsgrunn, ikke har ønsket å svare. Ifølge Askjem er kommunens erfaring at foreldrene har tatt imot samtalene med en positivitet og et ønske om å dele.

Negativt fokus

Lauvset i Datatilsynet reagerer på det negative fokuset i skjemaet.

– Det er ganske omfattende. Jeg er overrasket over hvor inngående de er på sensitive tema som helse, oppdragelse, vold og misbruk og den type ting.

Hun klarer ikke å se hva formålet med spørsmålene er, om de er for å bedre barnets hverdag i barnehagen, om de er for å forbedre relasjonen til foreldrene, om de er for å varsle barnevernet, om de er for å forebygge eller avdekke noe.

Og derfor reagerer hun mest på dette:

– Det er at det er så veldig lite informasjon om hva informasjonen skal brukes til. Det står ingen ting om hva de har tenkt til å bruke opplysningene til, og det er en helt grunnleggende rett man har når man skal gi fra seg personopplysninger, og det er spesielt viktig hvis det er sensitive opplysninger. Da vil du vite hvem som får tilgang til dem, hva det skal brukes til, hvor lenge det skal lagres og den type ting, sier Lauvset.

Ifølge Stensrud blir opplysningene som blir gitt og som man skriver under på, «forsvarlig oppbevart og makulert etter hvert».

– Men dersom det er opplysninger der som er så graverende at det er til barnets beste at de opplysningene føres videre til barnevernet eller påtalemyndigheten, så er man forpliktet til det gjennom opplysningsplikten, sier Stensrud.

Det står ikke skjemaet at dette kan skje, men Aschjem forteller at dette er noe den ansatte i barnehagen skal opplyse om.

Aschjem og Stensrud mener at skjemaet, som sendes hjem til foreldrene, ikke skal fylles ut på forhånd, til tross for at det er store, hvite felter under spørsmålene med plass til svar.

– De har fått skjemaet til gjennomlesning, for vi ønsker ikke at skjemaet skal være en overraskelse som plutselig ligger på bordet, sier Aschjem.

I skjemaet opplyses det at informasjonen skal lagres i barnehagen. Det opplyses ikke at opplysningene fra noen av barnehagene i Porsgrunn skannes og lagres digitalt av kommunen, som de faktisk gjør. Det står heller ikke noe om hvor lenge kommunen tar var på informasjonen.

– Det er faktisk sånn at dette er for å forebygge og forhindre overgrep og stygge episoder i barns liv, og hvis vi kan klare å forhindre ett eller flere stygge overgrep som barnet tar skade av, så er jeg villig til å diskutere om vi har gjort noe galt. Men vi skal i utgangspunktet ikke gjøre noe galt, sier Stensrud.