Jahn Teigens datter avsluttet med å synge «Adieu»

Tønsberg domkirke var fylt til randen under Jahn Teigens bisettelse onsdag ettermiddag. Kirken var også fylt med blomster, som familien nå ønsker å gi til mennesker som fortjener å bli sett og verdsatt.

Før kisten ble båret ut, sang Teigens datter, Sara Skorgan Teigen, «Adieu». Mot slutten sang de fremmøtte med da følelsene ble for sterke.

– Jeg har tro på at vi sees igjen. Det håpet er fantastisk. Det var så sterkt av Anita og Sara å synge. Når hun ikke klarte å synge mer så hjalp vi til, sier Carola Häggkvist.

Også Jahn Teigens venn, Tom Mathisen, opplevde sangen som et sterkt øyeblikk.

– Jeg opplevde det veldig sterkt. Det var en utrolig sterk stund der inne, så den sitter. Og jeg vet at Jahn hadde synes at det hadde vært veldig bra.

Han sier videre at det ble sagt veldig mye fint og det ble sunget mye bra.

– Det var både smil, latter og sorg og alt på en gang der inne.

Han beskriver det som utrolig sterkt å høre Anita Skorgan og Sara Skorgan synge.

– Det er sånne ting du ikke kan forberede deg på. Du vet ikke hvordan du reagerer på det, men det ble sterkt å oppleve. Jeg merker det. Det sitter i, men det var en veldig verdig avslutning og en veldig fin stund vi hadde der, sier Mathisen.

Kisten ble båret ut av Sara Skorgan Teigen, Anita Skorgan, Trond Lie, Herodes Falsk, Egon Palmgren og Simen Ruud.

«Takk, kjære venn»

Ikledd hvit dress holdt Anita Skorgan minneord til Jahn Teigen.

– Kjære Jahn, jeg har kjent deg så lenge. Allerede fra før vi møttes gjennom musikken.

– Da jeg hørte «Min første kjærlighet», på radio var jeg solgt.

Skorgan snakket om tida før hun og Jahn ble kjærester, og om tiden rett etter. Hun delte historier fra hvordan det var å være kjæresten til Jahn Teigen. Historier som også fikk de fremmøtte i kirken til å le.

Etter at Skorgan og Teigen skilte seg, fortsatte de som gode venner.

I minneordet sitt fortalte Skorgan om hvordan Teigen mottok beskjeden om at Skorgans tvilling-jenter begge fikk diagnosen cerebral parese.

– Da spanderte du tur, luksustur, til Madeira for Sara og meg. Jeg kunne alltid betro meg til deg for du var en av de få som kunne holde tett. Og det kan jeg og. Våre hemmeligheter er trygge. For ingen kan i lengden leve med fullt innsyn i livet sitt.

Hun fortalte videre om en mann som ikke var beskjeden, og som alltid møtte folk med et smil.

– Du elsket ditt publikum, og de elsket deg.

– Jeg vil bære deg med meg for resten av livet.

Skorgan forteller at i den siste SMS-en hun mottok fra Teigen, stod det; «Jeg var stor, men jeg følte meg liten».

– Og da tenkte jeg: Nå er du klar, klar til å dra. Vi må alle til syvende og sist finne vår riktige størrelse, sa Skorgan.

– Takk, kjære venn.

Slik avsluttet hun sitt minneord og så mot kisten før hun gjorde seg klar til å synge til applaus blant gjestene.

– Jeg har mistet en venn

Carola klarte ikke å holde tårene tilbake utenfor kirken, da hun snakket om hvor mye Jahn Teigen har betydd, og fremdeles betyr for folk og landet. Etter bisettelsen var også hun rørt.

– Jeg har nesten ikke ord. Det var så varmt og naturlig. Presten og kollegaer som talte var så herlige. Det var virkelig i Jahns ånd. Jeg gråt og lo om hverandre. Det var herlig at vi kunne få dele begravelsen med resten av Norge. Det var som en konge hadde forlatt oss.

Hun forteller at hun møtte Jahn Teigen første gang i 1984, og at han da gjorde et stort inntrykk på henne.

– Han omfavnet meg varmt og med både sin humor og sin store musikalitet.

Etter dette holdt de kontakten.

– Jeg kjenner at jeg har mistet en venn. Samtidig er jeg så takknemlig for den tiden jeg har fått. Han har betydd veldig mye for meg, sa hun med tårer i øynene før bisettelsen.

Nær kollega og venn

– Jeg hadde aldri beregnet at han skulle dø. Han var egentlig i våre øyne udødelig. Nå blir han kanskje egentlig det også, med sanger og sånne ting, men det er en veldig trist dag, sa Herodes Falsk før han gikk inn i kirken.

I sine minneord under bisettelsen snakket han om en mann som elsket å opptre, og at det ikke spilte noen rolle hvor det var eller hvem det var.

– Vi var i Paris og spilte inn plate, og under middagen åpner gulvet seg og det kom et flygel opp og med en artist som spilte. Han ble klappet av, men før de rakk å senke flygelet i bakken igjen, spretter Jahn opp og synger sin versjon av «O sole mio». Gjestene i restauranten gikk banans. Gjestene reiste seg opp i stående applaus, sa Falsk.

– Jeg var Jahns bestekamerat. Men han hadde en bestekamerat til, publikum.

Falsk var en av dem som bar kista ut av kirken.

– Vi viser takknemlighet

– Kjære familie og venner av Jahn Teigen. På vegne av hele regjeringen vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse.

Slik startet kulturminister Abid Raja sitt minneord til Jahn Teigen.

– I dag er vi samlet i respekt og takknemlighet. Respekt for et menneske og en artist som berørte et helt folk på tvers av generasjoner.

Raja sa videre at vi viser en takknemlighet for et liv i kunsten og kulturens tjeneste, for glede, formidling og kunstnerskap som traff en hel nasjon.

– Min første reaksjon da den triste nyheten kom, var at Norge har mistet en nasjonalskatt. Og det har vi. Samtidig skal vi være takknemlige for skattene vi sitter igjen med. Kunst og kultur samler oss. Jahn Teigen er et tydelig bevis på det.

Barndomsvenn

Allerede tidlig onsdag formiddag hadde flere møtt opp utenfor kirken for å få plass.

Bjørn Harald Bakke har gått i klasse med Jahn Teigen gjennom barndommen.

– Det satt en raring bak en pult og skar ansikter.

Dette var Bakkes første møte med Jahn i første klasse.

De startet et band sammen, Little Stones, men det ble med 15 minutter spilletid for Bakke. For Teigen varte musikkarrieren livet ut.

Oppkalt etter Teigen

Enkelte av personene som ønsket å følge Teigen til det siste, kom langveisfra.

Tor Arne Landsem og sønnen Jahn Daniel hadde kjørt fra Trondheim for å delta i bisettelsen.

– Det er artig å være oppkalt etter ham. Det er ikke alle som får sjansen til å bli oppkalt etter noen, sa Jahn før bisettelsen.

Teigen er Tor Arne Landsems store lidenskap. Derfor ble det naturlig å kalle opp sønnen etter artisten.

– Han betyr masse for meg. Måten han har vært på, sangene og tekstene. Også var han litt klovn.

Vises på storskjerm

For dem som møtte opp og ikke fikk plass i inne, var det mulig å følge bisettelsen på storskjerm utenfor kirken.

På grunn av fare for koronasmitte er det satt en begrensing på 500 personer, som får følge bisettelsen utenfra. Samt at det er plass til 500 personer inne.

Fylkeslegen ba også om at personer som er forkjølet eller har underliggende sykdommer ikke møtte opp.

Det stod vakter utenfor kirken som delte ut hånddesinfiseringsmiddel, og ba folk som var synlig forkjølet om å forlate området.

21 000 hilsener

Jølstad begravelsesbyrå trykket på forhånd opp 1500 eksemplarer av programmet for bisettelsen, og publiserte dette også på sin nettside.

Der har veldig mange sendt en siste hilsen på Teigens minneside.

Gravferdskonsulent Thomas Johannesen hos Jølstad opplyste tirsdag ettermiddag at over 21.000 mennesker hadde besøkt minnesiden og at 624 hadde skrevet hilsener:

Det er satt opp et minnetre ved statuen av Jahn Teigen i Tønsberg.

På treet henger det røde hjerter, hvor det står: «Ikke som alle andre. Jahn Teigens minnetre». På treet han folk skrive og henge opp en siste hilsen.

Treet er satt opp etter ønske fra familien. Det blir stående ute gjennom dagen, før det flyttes inn på hotellet. Der står det så lenge familien ønsker det.

Etter bisettelsen kjørte bårebilen en runde i Tønsberg sentrum før den tok med Teigens kiste til Vestfold krematorium. Klokkespillet i byen spilte «Adieu».

Samlet inn penger

Det ble tidlig kjent at staten ikke betaler bisettelsen av Teigen, men det ønsket tilhengerne hans. På kort tid er 250.000 kroner samlet inn via en innsamlingsaksjon.

Når bisettelsen er betalt, skal resten av pengene gå til et fond, forteller initiativtaker Sigrun Syversen.

– Pengene i fondet skal gå til små, rare pjokker som ham, som vil bli noe innen musikk, idrett eller kunst.