Advarer mot hagerømlinger

Noen tar beina, eller rettere sagt røttene, fatt og vandrer ut av hagene våre. Andre satser på å stikke av gjennom å la frøene sine fyke i vei. Til tider får frihetssøkende planter også god hjelp av oss mennesker.

Såkalte hagerømlinger er plantearter som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur, men som ofte lever i beste velgående i hagene våre. Problemet er at flere av dem rett og slett stikker av, og nå advarer Artsdatabanken mot disse vekstene som kan true andre arter.

Nylig la banken ut den siste listen over fremmedarter, og der dukker det opp 75 typer karplanter som utgjør høy risiko for floraen vår, skriver forskning.no.

– Det er mange som ikke er klar over at de er med på å spre slike arter ut av hagene sine, sier Lisbeth Gederaas, seniorrådgiver i Artsdatabanken.

God kontroll

Gederaas forteller at det er uproblematisk å ha forskjellige planter bare vi har god kontroll på dem, men at det ofte kan skorte litt på nettopp det.

Å holde villstyrige rotvekster i ørene kan nemlig være utfordrende, særlig når vi ikke håndterer dem på riktig måte.

– Da blir vi mennesker kanskje en del av fremmedartenes småkriminelle nettverk?

– Nei, det er ikke helt slik, ler Gederaas, men noen får hjelp ved at de blir kastet på en komposthaug eller avfallsplass som ikke er tiltenkt hageavfall.

Med andre ord er vi med på å gi rømlingene fritt leide ut i naturen hvor de kan spre seg som de vil.

• Les også: Fem steg til friske sommerblomster

Fine, men truende

Én av artene med utbrytertrang, er gravmyrt.

Hos Gjennestad hagesenter i Vestfold forteller gartner Geir Mellingen at det er en godt likt plante, men at den kan by på problemer dersom den befinner seg andre steder enn i et blomsterbed.

– Den har tendens til å ta over. Noen steder i Vestfold har det blitt nesten bare denne planten. Det er jo den verste konsekvensen, at vi får skoger, enger eller elveleier som bare består av én art.

Derfor jobber Artsdatabanken med å se på hvor stor sjansen er for at gravmyrt og andre fremmede planter som kanadagullris, rognspirea og rynkeroser kan rømme, og hva utfallet blir dersom de stikker av.

Lisbeth Gederaas forteller at nærmere halvparten av de «unorske» artene vi har her i landet, sprer seg gjennom rømming eller ved å bli kastet ut som hageavfall.

Hun anbefaler at vi tar en ekstra titt på listen over fremmedarter før vi velger hvilke vekster vi putter i hagejorden.

– Ja, litt planteoppdragelse er på sin plass, tilføyer gartner Melling. – Samtidig er det viktig å enten kompostere planterestene slik at de forsvinner helt, eller i verste fall brenne dem.