– I dag ville vi nok ikke slått oss til ro med mors forklaring

2. februar 2005 døde Christoffer Gjerstad Kihle. Stefarens dom ble like lang som Christoffers liv.

8 år.

Saken er en av de mest omtale barnedødsfallene i Norge. Og forandret for alltid hvordan barn tolkes og behandles av helsepersonell, skole, barnehager og barnevern.

Det ble et tidsskille for dem som skal varsle når de mistenker barnemishandling.

Mishandling med døden til følge

Stefaren hevder fortsatt sin uskyld i Christoffers død. Han støttes av Christoffers mor.

Deres advokat, Brynjar Meling, mener bevisene var svake, men at medietrykket gjorde det umulig å ikke dømme stefaren. Andre i familien mener rett mann er dømt i tingretten og lagmannsretten.

NRK publiserer nå en podkast om Christoffers historie. Politimannen som kom først til åstedet og en skolekamerat er blant dem som forteller hvordan de opplevde den tragiske historien. Ikke alle vil snakke om det som skjedde den gangen.

Du kan høre podkasten om Christoffer her.

Det var mange som bekymret seg for hvordan det var med Christoffer. Han som var glad, ble stille. Han ville ikke fortelle.

Mormor, assistenten på skolen, medelever og til slutt sykehuspersonalet reagerte, men ingen voksne aksjonerte. De trodde på mor og stefars historier om en urolig gutt som falt og slo seg ofte. Og som til slutt ble funnet død i senga med papir i både nese og hals.

For første gang uttaler han som var rektor på skolen seg.

Dagen før Christoffer døde innkalte skolen moren til et møte etter at Christoffer enda en gang kom på skolen med svært alvorlige skader.

Rektor ønsker å være anonym:

«Han var en meget aktiv gutt og slo seg mye. Christoffers død var fryktelig tragisk, helt uvirkelig – og hele saken har satt dype spor hos meg.

I dag, med nye, klare regler og meldeplikt er det nesten ingenting som skal til før vi sender bekymringsmeldinger. Det er lett å være etterpåklok, men i dag ville vi nok ikke slått oss til ro med mors forklaring på blåmerkene under møtet vi hadde med henne.»

Mormoren som aldri ga seg

Det er mormor Ragnhild Jørandsen Gjerstad som har kjempet for rettferdighet for barnebarnet sitt. Hun hadde ofte spurt hva som plaget ham. Hvorfor det var blåmerker på unaturlige steder.

«Du skjønner det nok sjøl», svarte han. Det ble også tittelen på boka hun bidro til og som Jon Gangdal skrev.

Men hun skjønte det ikke.

Under rettssaken i 2012 uttalte hun følgende:

– Jeg må leve resten av livet med at jeg ikke slo alarm. Den skylden må jeg leve med.

Hun er ikke den eneste.