7 av 10 som jobber med utviklingshemmede jobber deltid

Utstrakt bruk av ufaglærte og deltid kan føre til alvorlige ulykker i tjenester for utviklingshemmende, mener Fellesorganisasjonen (FO).

Mann som blir hjulpet med en heis etter at han har falt ned fra rullestolen sin. Modellklarert. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

VIL HA HELTID: Fellesorganisasjonen FO mener mye bruk av deltid gjør tjenestene til personer med forskjellige typer kognitiv svikt faglig uforsvarlig. De vil ha høyere kompetanse blant ansatte, mer heltid og økt utdanningskapasitet på vernepleierutdanningen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

– De med den laveste kompetansen, har de laveste stillingsbrøkene. Faglig sett er det uforsvarlig. Både overfor den som jobber, og for den tjenesten man skal yte, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)

FORBUNDSLEDER: Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO).

Foto: Fellesorganisasjonen (FO)

Alvorlige ulykker og andre avvik kan for eksempel være knyttet til stell, feilmedisinering, feil dosering og at vedtak brukerne har krav på ikke gjennomføres.

En fersk rapport fra FO og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) kartlegger kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Rapporten viser at syv av ti jobber deltid. Mange jobber dessuten under ti timer i uken. Kun ti prosent er vernepleiere, mens 33 prosent ikke har noen formell helse- og sosialkompetanse.

– Det er et problem for brukerne, mener Kvisvik.

Noen takker nei når en ukjent kommer på døren

– Stor utskiftning kan være en stressfaktor for mange. Det er best at brukerne har en minst mulig krets rundt seg i det daglige, sier hun.

Hun får støtte av vernepleier Hilde Helene Fjellanger i Larvik kommune. Hun er avdelingskoordinator og hovedtillitsvalgt.

– Mange som mottar disse tjenestene opplever det som usikkert og uforutsigbart når det er mange forskjellige folk inn og ut av hjemmene deres. Noen brukere takker nei de dagene det er ukjent personal, sier Fjellanger.

I 2016 undersøkte Fylkesmennene om kommunene gir god nok hjelp til personer med utviklingshemming som er over 18 år. 57 kommuner ble undersøkt, og i 45 av de fant de ut at hjelp i hverdagen og helsehjelp ikke var bra nok.

– Dette kobler mangel på kompetanse til kvalitet i tjenestene, sier Marit Selfors Isaksen, leder for vernepleierne i FO.

Helsedepartementet har ikke hatt anledning til å kommentere denne saken.

Marit Selfors Isaksen, profesjonsrådsleder for vernepleierne i FO.

KRITISK: Marit Selfors Isaksen.

Foto: Fellesorganisasjonen (FO)

Har ikke nok kvalifisert personell på jobb

Selfors Isaksen bruker tvangsbruk som eksempel. I slike tilfeller skal det alltid være en høgskoleutdannet ansatt på jobb.

– I 80 prosent av tilfellene har ikke kommunen den kompetansen, og må søke dispensasjon. Når det er sånn, mener vi det er kritisk.

Selfors Isaksen mener man må få mer vernepleierkompetanse inn tjenestene for at det skal være forsvarlig. Hun får støtte av forbundslederen i FO.

– Tjenestene er mer komplekse enn folk tror. Man hadde aldri valgt å la en rørlegger planlegge og bygge en bru, da ville man brukt en ingeniør, sier Kvisvik.

Det betyr ikke at ufaglærte skal kastet ut, men at de må sikres kompetanse.

– Man kan ikke basere seg på opplæring på hver enkelt arbeidsplass. Vi må løfte de med andre fagbrev, og ikke minst sikre de som er ufaglærte en fagutdanning.

Krever økt utdanningskapasitet

FO har som mål at 70 prosent skal ha helse- og sosialfaglig høyere utdanning, hvorav hovedtyngden må være vernepleiere, og mener det per i dag mangler 20.000. I dag har bare én av ti denne utdanningen. De siste 40 årene har andelen vernepleier økt med bare fire prosent.

– Vi trenger økt utdanningskapasitet, og krever en dobling over de neste ti årene, sier Kvisvik.

Einig Henrik Asheim

VIL ØKE KAPASITETEN: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier man skal utdanne flere vernepleiere i Norge. Det er en økning i søkertallene. Kvaliteten i utdanningen må være god, slik at det kommer gode folk ut i de tjenestene brukerne trenger.

Foto: Julia Naglestad / NRK

Henrik Asheim (H), forsknings- og høyere utdanningsminister, er enig i at det må utdannes flere vernepleiere fremover.

– Vi er veldig enige om målet, men akkurat en tiårsplan på bestemte utdanninger er noe vi generelt er skeptiske til, rett og slett fordi det er vanskelig å vite hvor behovene og søkertallene kommer til å være.

På kort sikt har det blitt utdelt 4000 nye studieplasser på grunn av korona. 1100 av disse er øremerket helsefag, som også inkluderer vernepleiere, sier Asheim.