NRK Meny
Normal

– Jeg nektet for at mamma var full

RAMNES (NRK): Jeanette Hotvedt (32) vokste opp med alkoholisert mor.

Jeanette Hotvedt sitter på terrassen.

LANG VEI: Jeanette Hotvedt har jobbet hardt for å leve det livet hun i dag deler med ektemannen og de fire barna deres.

Foto: Anette D. Stensholt / NRK

Stokke 1987:

Jeg er på badet sammen med mamma og bader. Vi hører et voldsomt spetakkel utenfor døren. Det er mye roping og skriking. Vi går ut og da kommer det en person løpende med en kniv, som skulle ta kjæresten til mamma. Vi gjemmer oss på badet. Jeg ser ikke så mye, men skjønner at det skjer noe.

Jeanette Hotvedt var fire år gammel denne dagen. Det var første gangen hun innså at alt ikke var som det skulle hjemme hos dem.

I perioder var det mange ting som manglet. Jeg kunne være sulten, møkkete og jeg hadde ikke ordentlige klær.

Jeanette Hotvedt (32)

Flyttet 12 ganger

Moren er alkoholiker. Innen Jeanette flyttet hjemmefra som 16-åring, hadde de flyttet 12 ganger. Barneskole måtte hun bytte tre ganger.

Ustabilitet, uroligheter, engstelse og frykt.

Det er ordene 32-åringen fra Re bruker når hun skal beskrive oppveksten sin.

– Det var selvfølgelig noen gode perioder også, men det er det vanskelige jeg husker. Det er de store hendelsene når du er redd og opprørt, som setter spor, legger hun til.

Jeanette Hotvedt viser frem at bilde fra barndommen.

BARE PÅ BILDET: Under intervjuet med NRK tar Jeanette frem de få bildene hun har fra oppveksten sin. – Jeg ser jo fornøyd ut, men tenker at det bare er på bildet, sier hun.

Foto: Anette D. Stensholt / NRK

Opp mot 150 000 barn

En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at mellom 50 000 og 150 000 barn under 18 år bor sammen med personer «med et risikofylt alkoholkonsum». Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt 90 000 barn bor sammen med foreldre som har «diagnostisert alkoholmisbruk».

– Men det er store mørketall. Vi har ikke gode nok tall på hvor omfattende dette problemet er. Det er også litt vanskelig å fange opp fordi det er mange som har et alkoholproblem som ikke kommer til behandling, sier forsker ved SIRUS, Ingunn Olea Lund.

– Vi vet også at foreldre med rusproblemer sjelden svarer på spørreundersøkelser. I tillegg er det ikke helt uvanlig at barn og ungdom i slike familier ikke forteller om det som skjer for å beskytte seg selv og familien mot den skammen som ligger i misbruket, fortsetter hun.

Og nettopp det er en av årsakene til at Jeanette Hotvedt står frem med sin historie. Hennes ønske er at alle barn som lever under slike forhold, skal si ifra til noen.

– Det spiller ingen rolle hvem du snakker med, bare snakk med noen. Når du først har gjort det, blir alt mye lettere, sier hun.

Mistet oversikten over løgnene

Nå blogger Jeanette Hotvedt om livet sitt og deler erfaringer på sosiale medier. Men slik har det ikke alltid vært. I barndommen gjorde hun alt for å skjule hva som foregikk hjemme.

– I perioder var det mange ting som manglet. Jeg hadde ikke ordentlige klær. Jeg kunne være sulten og møkkete – da skyldte jeg stort sett på at jeg drev med hest. Jeg skulle alltid ha en forklaring på hvorfor ting var som det var, forteller hun.

– Jeg kunne også høre historier fra folk som hadde sett mamma full. Da blånektet jeg og sa at hun hadde vært på jobb eller at vi hadde vært på ferie. Du lyver så mye at du til slutt ikke har oversikt, og det er en stor påkjenning når du er så liten.

32-åringen har i voksen alder valgt å være svært åpen om oppveksten sin. Håpet er å kunne hjelpe andre i hennes situasjon.

– Hvis ikke jeg kan bruke dette til noe positivt, så er det bare forferdelig. Men hvis jeg kan hjelpe andre, så er det på en måte greit, sier hun.

Jeanette Hotvedt ser gjennom bilder fra barndommen.

MINNER: 32-åringen kommer ikke på så mange gode minner fra barndommen.

Foto: Anette D. Stensholt / NRK

Et ensomt barn

På barne- og ungdomsskolen slet Jeanette med å beholde venner. Medelever skjønte at hun var annerledes, men de visste ikke hvorfor. I tillegg til all flyttingen, ville venninner gjerne være med hjem og komme på overnatting.

– Men det var fullstendig uaktuelt hjemme hos meg, så jeg ble ganske ensom, forteller 32-åringen.

Jeg orket ikke mer.

Jeanette Hotvedt (32)

Hun søkte ofte tilflukt hos mormoren, og hos hesten hun hadde.

– Det ble dem jeg kunne snakke med, og som jeg søkte trøst hos.

Bråk om nettene

Ramnes ca. 1995-96:

Jeg kommer hjem fra trening og mamma har lagt igjen lapp om at hun er et eller annet sted. Hun skriver at hun skal komme hjem sent. Jeg lager meg noe mat og legger meg siden jeg skal på skolen dagen etterpå. Jeg er sliten og sovner ganske fort.

Jeg våkner midt på natten og får følelsen av at huset er tomt. Jeg går opp og sjekker, mamma har ikke kommet hjem. Jeg har ikke noen mobil å ringe til heller. Jeg legger meg igjen, men får ikke sove. Jeg reiser på skolen og regner med hun er hjemme når jeg kommer hjem. Det er hun ikke.

Jeg ringer til de vennene hennes jeg har nummeret til. Ingen vet hvor hun er. Jeg tenker at nå har hun omsider forlatt meg for godt. Nå orket hun meg ikke lenger. Jeg er rastløs og engstelig, men når kvelden kommer prøver jeg å legge meg igjen. Jeg våkner av høye stemmer ca. kl. 05 om morgenen. Mamma er hjemme, hun er drita og har med seg en kar jeg ikke har sett før. Halvannet døgn hvor jeg ikke har visst hvor hun har vært eller om hun ville komme tilbake. Det siste jeg tenker før jeg sovner er en tanke jeg har hatt mange ganger. Kunne hun ikke bare latt være å komme hjem?

Slik lyder et av innleggene på bloggen hennes, Barn av en alkoholiker.

Nettene var verst. Da hadde de voksne rukket å bli fulle, det var mye krangling og hun visste aldri hvordan situasjonen ville være da hun våknet dagen etter.

– Jeg visste aldri om jeg kom til å våkne alene eller om det var noen andre der. Jeg visste ikke hvordan det så ut når jeg stod opp, eller hvordan mamma så ut. Det har satt spor, jeg sliter fortsatt med å sove og er generelt urolig om natta.

Ville gjøre slutt på alt

Ingunn Olea Lund med en hvit skjorte og blondt hår.

PROBLEMENE KAN FORTSETTE INN I VOKSENLIVET: For en del barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i hjemmet, fortsetter problemene inn i voksenlivet, opplyser forsker Ingunn Olea Lund.

Foto: Privat

Ingunn Olea Lund ved SIRUS kan fortelle at veldig mange barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i familien klarer seg bra.

– Samtidig gir det en økt risiko for rusproblemer, psykiske problemer, dårlige foreldrerelasjoner, dårligere prestasjon på skolen, suicidal atferd og voldsutsatthet, sier hun.

Også for Jeanette har oppveksten satt sine spor i voksenlivet. Veien til det livet hun lever i dag, har vært lang.

På videregående ble det mye festing. Da hun var 18 gikk hun inn i en depresjon. Hun fikk antidepressiver. En kveld dro hun på en fest, og fant ut at medisinene og alkoholen var en dårlig kombinasjon.

– Morgenen etter våknet jeg og tenkte at jeg var på vei til å bli den samme som mamma. Da bestemte jeg meg for at det ikke skulle skje.

For å få slutt på alt, forsøkte hun å ta sitt eget liv. Hun tok en overdose av medisiner.

– Jeg orket ikke mer, sier hun.

Jeanette Hotvedt sammen med familien.

EN GOD MOR: Jeanette Hotvedt er opptatt av å være en god mor for barna sine.

Foto: Privat

I dag, 14 år senere, er hun gift, har fire barn og er snart ferdig utdannet sosionom.

– Veien dit har vært lang. Jeg har vært rastløs. Jeg har vært urolig når det gjelder utdanning, jeg har begynt på mye, men ikke klart å fullføre. Og jeg har byttet jobb mange ganger.

– Men for seks år siden fikk jeg barn nummer to. Og da ble jeg voksen.

I mange år gikk hun til en familieterapeut som hjalp henne å sette grenser både for selv og for moren hennes.

– Det er en vanskelig vei å gå, men det er mulig.

Får behandling

Bilder på veggen.

BILDER: Veggene i huset i Ramnes er fulle av bilder av familien. Det er viktig for Jeanette Hotvedt å gi barna sine det hun selv ikke hadde da hun vokste opp.

Foto: Anette D. Stensholt / NRK

Hotvedt er nå mamma selv, og hennes oppvekst påvirker morsrollen.

– Jeg er opptatt av å være motsatt av mamma. Jeg drikker ikke, alle høytider skal være hyggelige og varme, vi skal på ferier og jeg skal være mest mulig tilgjengelig for dem.

Jeanettes mor har gitt NRK tillatelse til å fortelle historien om datterens oppvekst. Hun har nå lagt seg frivillig inn til behandling, og hun skal ta ettervernsbehandling etter dette. I skrivende stund har hun vært edru i 40 dager, og målet er at det skal forbli slik.

– Jeg ønsker at hun skal være en bestemor for barna mine, så for deres del håper jeg at hun klarer det. Men jeg føler ofte at det er jeg som er moren i forholdet, og det er ikke snudd med det første, sier Jeanette.