I en kantine et sted i Tønsberg står store skap langs veggene. På kort tid kan den vanlige kantine omdannes til kriserom. I skapene står skjermer klare. Nødstrømmen skal slå inn hvis det vanlig strømnettet bryter ned. Satellittelefonen ligger beredt hvis nettet skal forsvinne. Det er her kriseledelsen i kommunen skal samles ved ekstraordinær hendelser.
Men for få år siden fantes ikke dette beredskapsrommet, ei heller gode nok beredskapsplaner i kommunen.
Rådmann Geir Viksand mener kommuner som ikke prioriterer beredskapskartlegging vil få en stor utfordring i krisesituasjoner.
Foto: Per Foss / NRK– Vi hadde det på agendaen, men prioriterte det ikke nok. Jeg har egentlig ikke noe bedre svar på hvorfor vi ikke hadde det, svarer rådmann i Tønsberg kommune Geir Viksand.
Ekstraordinære hendelser
Samfunnssikkerhet og beredskap har steget på prioritetslisten til staten, fylker og kommuner de siste fem årene. Vestfold politidistrikt har økt antall topptrente politifolk, såkalt innsatspersonell type tre, som skal settes inn i de skarpeste situasjonene. Vestfoldpolitiet har oppfylt kravet fra Politidirektoratet og har dermed disse spesialtrente peolitifolkene i beredskap hele døgnet.
Men ved en ekstraordinær hendelse, som terror eller naturkatastrofe, har også den enkelte kommune et stort ansvar. Folk må fortsatt ha tak over hode, tilgang til mat, helsehjelp og kanskje evakueres. Derfor skal kommuner og fylker ha beredskapsplaner.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kom i 2015 med en oversikt over hvordan det stod til med planer og øvelser i kommunene med tanke på beredskap.
Vestfold kom på tredje sisteplass i landet.
Måtte ta grep
– Kommunene hadde for mange avvik fra kravene. Vi var blant annet ikke gode nok på å revidere beredskapsplanene. Også var det nok en del feilsvaring, forteller Jan Helge Kaiser.
– Kommunene må bli flinkere til å øve hyppigere. Øvelse gir effekt, sier Jan Helge Kaiser.
Foto: Elisabeth Tøtte Hansen / NRKHan er beredskapssjef hos Fylkesmannen i Vestfold. Det har vært hans ansvar å følge opp kommunen og sørge for at de har det loven krever.
Han peker blant annet på Tønsberg kommune som en av dem som har tatt grep. Og vært med på å sørge for at Vestfold kom på delt førsteplass, sammen med Sogn og Fjordane, i DSBs kommuneundersøkelse for 2016.
Tønsberg hadde tidligere bare en person som jobbet med beredskapsarbeidet, men besluttet i slutten av 2014 å lage en topptung gruppe. Det har gitt resultater.
– Vi føler oss tryggere. Vi har fått avklart hvilken rolle kommunen har, og samspillet med politi og brannvesen. Og hvilke tiltak som skal iverksettes ved en gitt situasjon, forteller Viksand.
Men selv om kommunene hver enkelt har blitt bedre, er beredskapssjefen i fylket bekymret for evnen til å samhandle mellom kommunene.
Les mer her:
