NRK Meny
Normal

Her må elevene snakke om følelser ti minutter daglig

SANDE (NRK): Jeppe (10) ble overrasket da han hørte hva klassen hadde å si om han.

5.klasse Galleberg skole

SANDE: I 5. klasse er stemninga god i mattetimen. Etter at konflikter er løst og alle har fått snakket om hvordan de har det, er de klare for å regne.

Foto: Helena Rønning / NRK

Det har ringt inn fra storefri og alle elevene i 5. klasse ved Galleberg skole setter seg i en ring på gulvet. Etter tur må alle fortelle hvordan de har hatt det i dag, på en skala fra 1–10.

Darta (12) forteller at hun hadde det 7.

– Jeg var sammen med Sunniva som lekte noe annet enn det jeg ville. Jeg foreslo noe annet, men det hadde ikke hun lyst til. Så jeg bare gikk, sier hun.

– Hva kunne du ha gjort med det? spør lærer Renate Lindhovd.

De andre elevene blir bedt om å komme med tips til hvordan klassekameraten kunne gjort ting annerledes. Darta tenker seg om og sier at hun kunne gått til en voksen. Anna, som sitter noen plasser bortenfor, sier at hun kunne kommet bort til henne og lekt.

Elever på Galleberg skole

SKALERING: Alle i klassen må tenke gjennom hvordan de har hatt det i friminuttet, fortelle det til resten av klassen og tenke gjennom om de kunne gjort noe annerledes.

Foto: Helena Rønning / NRK

Hver eneste dag bruker alle klassene på denne skolen ti minutter av dagen til å snakke om hvordan de har hatt det i friminuttene, og til å løse opp i eventuelle krangler og konflikter.

– Under samtalene prøver vi å gjøre elevene oppmerksomme på hvordan de selv snakket og oppførte seg, før og under en krangel, sier Lindhovd.

– Ved å sette av tid, ordner vi opp i det, fortsetter hun. – Det er krevende, men gjennom den åpenheten de tør å ha nå, ser vi at vi får det til.

– Hvis jeg har krangla med noen og kommer inn til timen, kan det hende jeg synes personen jeg har krangla med er en idiot. Da er det deilig å prate om det og bli venner igjen.

Jesper (11)

Læreren understreker at ved mer alvorlige ting som mobbing, eller hvis det kommer opplysninger om elevene som er svært personlige, tas det opp etter retningslinjer og prosedyrer som er pålagt for alle skoler.

Denne ringen er mer som et lavterskeltiltak for å skape gode vennskap, samarbeid og til å øve på å kjenne etter.

Hva betyr du

Ringen brukes til mer enn konfliktløsning.

I høst fikk Lindhovd en tekstmelding fra moren til Jeppe (10). Han hadde det ikke så bra i klassen, og lurte på om de andre likte han.

Superlativer

KOMPLIMENTER: Dette er noen av de ordene klassekameratene i 5. klasse bruker for å beskrive Jeppe.

Foto: Helena Rønning / NRK

Klassekameratene fikk i oppgave å fortelle Jeppe hva han betyr for klassen, og hva han er god til, mens de satt i ringen.

Kreativ, morsom, snill og en god venn var blant det han fikk høre.

– Da skjønte jeg at de tankene jeg hadde hatt, bare var en teori, sier Jeppe.

Dagen etter gikk han på skolen, selv om han egentlig var litt syk.

– Det er overveldende noen ganger hva elevene sier, for de kommer med veldig konkrete tilbakemeldinger, forteller lærer Lindhovd.

Da de starta var kommentarene mer om ting som «du har fine sokker, eller du er fin på håret». Nå er det kvaliteter om elevene som kommer. «Du gjør meg glad», for eksempel.

Jeppe i 5. klasse Galleberg skole

JEPPE: Etter at Jeppe fikk høre hva de andre syntes om han, skjønte han at de negative tankene han trodde de hadde, ikke stemte. Han er god i matte og forklarer gjerne for kompisene i klassen.

Foto: Helena Rønning / NRK

Alle mann alle

– Grunnen til at vi gjør dette er fordi vi ønsker at alle skal ha det bra. Det er viktig for oss at hele skolen gjør det sammen.

Rektor Terje Larsen sitter på kontoret. Han har vært sjef på skolen i over seks år.

Rektor Terje Larsen

REKTORS KONTOR: På Galleberg skole blir elevene sendt til rektor Terje Larsen, hvis de blir tatt på fersken i å gjøre noe bra.

Foto: Helena Rønning / NRK

Han mener det er åpenhet som er nøkkelen. Han tenker at det å snakke åpent med hverandre om ting som har skjedd, og det å hjelpe hverandre til å komme videre, har en stor verdi.

Skolen jobber også mye med hvordan de store er forbilder for de små. Det henger sammen med trygghet og åpenhet. Han forteller at i en fellessamling kan en førsteklassing stå foran hele skolen og fortelle alle at denne uka hun lært bokstaven S, uten å være redd for at noen synes det er dumt.

– Men man kan ikke kjøre i gang med det fra dag én og tenke at alt fungerer. Det tar tid å skape den tryggheten som trengs hos alle voksne og barn.

Larsen sier at det kan være uvant for en del elever å tørre og fortelle. Derfor begynner de forsiktig fra 1. klasse.

Det handler også om faglig læring. Hvis du har det bra, vil du lære, hvis du ikke har det bra, vil du ikke lære.

– Jeg tenker at det er såpass enkelt, selv om det høres ganske banalt ut.

Dessuten har mobbetallene gått ned, og elevene rapporterer om økt trivsel.

– Hadde vært mye mer kaos

– Det er mange ganger det blir krangler, og hvis vi ikke hadde ordnet opp så hadde det blitt mye mer tull, sier Jeppe (10).

Alle NRK snakket med i 5. klasse tror det å snakke sammen i ringen på gulvet, gjør at de får en bedre skoledag. Noen mener også at de har lært noe om seg selv.

– Jeg har lært at jeg noen ganger er litt ego, sier Elias med et lurt smil.

Anna har lært at man må tenke før man gjør noe. Og at man må tenke på hva man gjør selv og ikke bare på hva andre gjør.

Lærer for livet

– Dette høres veldig fint ut, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes. Hun har lang erfaring med barn og ungdom i jobben sin.

Hun mener voksne trenger å bli flinkere til å møte barn og unges følelser, og at barn også trenger å øve på å møte andre barns følelser. Det at skolen prioriterer følelser hver dag, synes hun er topp.

– Jeg ser for meg at lærerne øver elevene opp til å verdsette hverandre og respektere at vi kan ha forskjellige opplevelser av en situasjon. Jeg tror også at de lærer en del om hverandre, om seg selv, og at de ser at det å snakke om følelser ikke trenger å ta lang tid, sier hun.

Imenes mener elevene får med seg en verktøykasse for hvordan de kan løse problemer mellom hverandre ved å snakke om det. Siden de gjør dette hver dag, mener hun at de lærer å gi hverandre hjelpsomme tilbakemeldinger som oppleves som positive.

– Og det er en veldig viktig sosial kompetanse å ta med seg, sier Imenes.

De voksne også

Metoden brukes også blant lærerne ved skolen.

Hvis en av lærerne har en utfordring i en klasse, kan han eller hun spørre om innspill. Rektoren vil at det skal være lov å si at timen i dag gikk veldig dårlig.

– Da kan en kollega fortelle om en liknende time, så blir det på en måte alminneliggjort. Særlig i et pedagogisk personale er det ikke alltid det handler om at man skal klare å finne fasiten. Men med åpenhet blir vi ikke redde for å «mislykkes».

Han ser at det ikke alltid det er like «morsomt» det man tar opp. Det kan være vanskelige saker og det kan være vanskelig å si ifra, men han mener det er viktig de gjør det.

Ved noen anledninger har de også brukt ringen til å fortelle hverandre som kollegaer hva de er gode på, og hva de betyr for hverandre.

– Det er veldig sterkt å få så direkte tilbakemeldinger på seg selv, sier lærer Renate Lindhovd.

Renate Lindhovd

STYRER: – Det er viktig at den voksne som leder samtalene klarer å gi alle taletid, og styre snakkingen slik at elevene selv kan finne løsninger og legge konflikter bak seg.

Foto: Helena Rønning / NRK

– Har du blitt god på følelser selv, spør vi rektor Terje Larsen.

– Jeg! He he he. Jeg er sånn myk mann som jobber i barneskolen så jeg har alltid vært veldig glad i snakke om følelser, ler Terje.