Det viser masteroppgaven til sogneprest Yngve Sagedal.
– Folk opplever kanskje en spesiell kulde i enkelte rom. Det kan være lyder som gjentar seg og som man ikke klarer å identifisere, eller det kan være ting som detter ned fra hyller, forteller sogneprest Yngve Sagedal ved domkirken menighet i Tønsberg.
Sagedal har sett på hvordan kirken møter folk som opplever uforklarlige hendelser i Masteroppgaven «Prester i møte med mennesker med nyåndelige erfaringer», en oppgave han skrev på menighetsfakultetet i fjor.
Les også:
Lyset slår seg av, dører lukkes
Flere mener at det i enkelte hus skjer ting de ikke kan forklare. På Gomserød gård i Stavern har tidligere guide Marianne Sørlie vist besøkende rundt i hovedhuset som i sin nåværende form er over 200 år gammelt. Gården ble testamentert bort og eies i dag av Vestfoldmuseene.
Hun synes det er rart at lyset har slått seg av i andre etasje. Lysbryteren endret også da stilling.
– Ofte lukker en dør seg igjen i andre etasje. Du hører at den smeller igjen, forteller hun.
– Har det vært gjennomtrekk?
– Nei, og ingen av vinduene har vært åpne, sier Sørlie.
– Har dere forsøkt å få forklaring på hva som skjer?
– Nei, svarer hun.
Marianne Sørlie har ikke tilkalt noen prest eller andre.
Men Yngve Sagedal kan vise til at flere prester blir tilkalt når folk synes det skjer underlige ting
Ber i urolige hjem
Sagedal har blitt tilkalt til «urolige» hjem 4–5 ganger i sin prestegjerning. Det er han ikke alene om. I masteroppgaven sin intervjuet han 20 prester i Tunsberg bispedømme som omfatter Vestfold og Buskerud.
Halvparten av dem svarte at de hadde blitt tilkalt minst en gang av folk som hadde opplevd uro i hjemmet sitt.
– De fleste av de ti prestene hadde opplevd å bli tilkalt flere ganger, forteller han.
Hovedvekten av prestene hadde jobbet i Nord-Norge hvor det er mer vanlig å be for urolige hus, sier Sagedal.
Lytter og gir trygghet
Prestenes metode er å reise hjem til folk. Sagedal sier at prestens rolle ikke er å forklare, men å lytte og ta folks opplevelser på alvor. Presten og beboeren har tent lys, sunget salmer og lest fra Bibelen. De har kanskje sammen gått rundt i huset eller konsentrert seg om rommet beboeren opplever noe ubehagelig.
– Hva slags effekt har disse handlingene?
– Det kan se ut som om det er en liten tendens til at uroen forflytter seg videre til nye hus. Men den spontane virkningen er at folk føler trygghet, og at det roer ned situasjonen. Det skaper nærvær av noe som er godt og kjærlig, sier Sagedal.
– Er ikke renselse av hus og hjem i grenseland for hva Kirken skal holde på med?
– Jeg mener at Kirken skal gjøre det. Kirken skal våge å gå inn i dette. Vi tror jo på mer enn det bare materielle, sier han.
Tar uro på alvor
Sogneprest i Ramnes og Undrumsdal Sølvi Lewin har også opplevd å bli kontaktet i slike saker.
– Jeg synes det er viktig å stille opp der folk opplever uro. Mange kan bli veldig plaget av det og da skal ikke vi holde oss vekk, sier Lewin.
Fram til i fjor var det ikke formalisert hva prestene skulle gjøre «urolige» hjem. Men i 2013 kom liturgien for renselse av hus og hjem. Lewin var med i komiteen som utarbeidet den. Hun reiser gjerne hjem til folk.
– Tanken er å ufarliggjøre det å be i et hjem. Vi kan også be hvis folk ønsker velsignelse av et nytt hjem eller hvis folk generelt opplever uro, sier Lewin.