NRK Meny
Normal

Hun hadde fangeleir som nabo

Gerd var bare fire år da krigen kom til Norge i 1940, men hun fikk sterke opplevelser tett innpå livet da familien fikk en fangeleir som nærmeste nabo.

Cathrine Engebretsen (til v) og Gerd Norma Berntsen

Cathrine Engebretsen fra Kulturarv (til v) og Gerd Norma Berntsen studerer et bilde av fangeleiren som Berntsens familie var nabo med under krigen. De står omtrent der hvor porten inn til fangeleiren lå.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

En av de tyske fangeleirene som man til nå ikke har visst så mye om er den som ble etablert i fest- og møtelokalet til Tjøme arbeiderforening på Ormelet.

Nå vet vi mer, takket være Gerd Norma Berntsen. Hun bodde sammen med familien sin rett over jordet for fangeleiren.

– Krigen skremte vettet av meg, og det ble ikke lettere da fangeleiren kom. Fangene var nesten glattbarbert og det var ganske skummelt å se. Alle så helt like ut.

Vakker sang

Det er lite dokumentasjon om denne fangeleiren, men de fleste fangene var trolig soldater fra Den Røde Arme. Ett av minnene til Gerd bekrefter at mange av fangene kom fra daværende Sovjetunionen.

– Hver kveld i sommerhalvåret sto fangene ute ved inngangspartiet på huset og sang. Ofte sang de «Volga, Volga». Det var veldig vakkert.

Folk som bodde rundt leiren hadde liten kontakt med fangene, men ga av og til matpakker til noen av dem. Da gjaldt det å sjekke hvem av tyskerne som var vakter.

– Noen av dem pleide å se bort, men andre pekte på oss med geværet. Jeg husker at vi fikk fuglefigurer og skrin av noen fanger som takk, forteller Gerd.

Fangeleir på Ormelet

Her er folk fra den norske motstandsbevegelsen ved fangeleiren på Ormelet, trolig fotografert en av de første dagene etter frigjøringa. I bygningen på bildet bodde det trolig cirka 100 fanger.

Foto: (Fotograf ukjent - bildet utlånt til Tjøme historielag)

Ble pint i hjel

En episode har brent seg fast i Gerds hukommelse. To fanger hadde rømt, og tyske soldater gjennomsøkte hus og utmark for å finne dem. Gerd mener å huske at de to ble funnet under en båt.

– En av dem ble regelrett pint i hjel mens vi så på. Vaktene slo og sparket ham til han falt over ende. Mannen klarte å reise seg igjen, men de fortsatte. Til slutt ble han liggende.

Den døde fangen ble begravet i hagen til ett av nabohusene. De som bodde der fikk beskjed om at de ville bli drept dersom noen la blomster på graven. Derfor passet kvinnen i huset på hele natta. Etter krigen ble den døde gravlagt på Tjøme kirkegård.

– Veldig verdifullt

Cathrine Engebretsen i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune er svært glad for at Gerd Norma Berntsen husker så mye av det som skjedde ved fangeleiren. Kulturarv kartlegger krigsfangeleirer, og da er de avhengige av at noen deler det de husker fra krigstida.

– Dette er et tema som det kanskje har vært vanskelig å snakke om og håndtere for mange, og både fanger og fangevoktere reiste jo herfra igjen etter krigen. Derfor er informasjonen vi har fått fra Gerd svært verdifull. Vi er veldig takknemlige når noen vil dele slik informasjon med oss.

Les også:

– Mye trist

70 år etter at krigen sluttet står Gerd og betrakter stedet der fangeleiren lå. Huset ligger der ennå, men er modernisert og pent å se på.

– Men det skjedde mye trist der. Forferdelige tragedier.

Tyskvennlige som ble satt i fangeleiren etter krigen

Allerede natt til 8. mai 1945 begynte motstandsfolk å pågripe norske nazister og folk som hadde samarbeidet med tyskerne. De ble plassert i fangeleiren på Ormelet.

Foto: (Fotograf ukjent - bildet utlånt til Tjøme historielag)