Hopp til innhold

Her møtes brødrene igjen for første gang på fire år

Her gjenforenes de to afghanske brødrene Mehdi og Asad Hassani etter fire år fra hverandre.

Mehdi og Asad Hassani

Her treffes brødrene igjen for første gang på fire år. Det ble et sterkt møte.

Foto: Bjørg Raybo

I går fikk de to afghanske brødrene endelig møtes igjen på Gardermoen etter fire lange år uten hverandre.

Mehdi Hassani var bare 15 år gammel da han måtte flykte fra Afghanistan etter at moren og faren ble drept av en bilbombe av farens fiender i 2006.

– Mehdi var ganske liten den gangen, så hvorfor faren egentlig havnet i en konflikt er det litt usikkerhet om, og det snakket han heller ikke så mye om da han kom hit til Norge, sier Mehdis tidligere verge, Bjørg Raybo til NRK.no.

– Har vært veldig bekymret

I henhold til tradisjonen i Afghanistan ble Mehdi ansett som gammel nok til å hevne sin drepte familie. I frykt for at han skulle bli myrdet av de samme fiendene, sørget onkelen for at han ble sendt ut av landet. I dag bor Mehdi Hassani i Larvik.

De siste årene har han vært svært bekymret for broren, siden han og en yngre bror ble igjen i landet.

– Jeg har ikke visst hvor han har vært, og jeg har vært bekymret, forteller han.

Måtte møte lillebror

Via en venn i London fikk Mehdi Hassani i 2008 vite at broren Asad var i byen Quetta i Pakistan.

– Da begynte jeg å jobbe for å kunne møte han igjen.

I 2006 var Mehdi Hassani femten år og broren ti. I tillegg til krigshandlinger var området farlig for brødrene. Det er ikke lett for Mehdi Hassani å fortelle om den tiden.

– Det var vanskelig å leve der. Flere jaktet på oss, og da jeg kom ut var jeg redd for broren min. Derfor var det viktig for meg å få han bort derfra også, sier han.

Ingen familie

Mehdi hadde ingen familie som kunne hjelpe til.

– Jeg hadde en onkel som hjalp meg den gangen, men ingen andre. Og nå er det ingen som vet hvor onkelen min er, forteller Hassani.

Lillebror Asad, som nå er fjorten år, har måttet klare seg selv.

Asad Hassani har foreløpig fått ett års oppholdstillatelse i Norge, og storebror var ikke i tvil om hvor han skulle bo.

– Han skal bo hos meg, det er det ikke tvil om. Jeg har vært fire år uten ham, sier han lykkelig.