Så langt i år har over 500 barn under 15 år kommet til Norge for å søke beskyttelse, og tallet blir trolig mer enn doblet innen året er omme.
Flere burde åpne dørene sine for mindreårige asylsøkere og tilby dem et fosterhjem. Det mener norsk-irakiske Babylon Sørebø Jawad som selv har blitt fosterfar for to. Fra før har han to biologiske barn. Det var Aftenposten som først omtalte historien til Jawad.
– Jeg har opplevd mye av det samme som dem som kommer til Norge nå, Jeg vil hjelpe slik som jeg fikk hjelp, og gi tilbake til samfunnet, sier Jawad.
Kvier seg på grunn av kulturelle forskjeller
Det er få som melder seg som fosterforeldre. Jawad tror mange kvier seg på grunn av kulturelle forskjeller.
– Mange er skeptiske til flerkulturelle personer og hvordan man skal behandle dem i forhold til mat og høytider blant annet. Men det er ikke vanskelig, sier Jawad, som er sekulær muslim og er kjæreste med en kristen-ortodoks kvinne.
Selv spiser han ikke gris, men har norske barn som gjør det.
– Jeg kan godt lage svinekoteletter til dem, men da lager jeg lammekoteletter til oss som ikke spiser svin – ikke noe problem. Det eneste jeg spiser av gris er marsipangris, sier han og ler.
Å ha fosterbarn gir mest glede, og ikke så mange problemer, synes Jawad.
– De gir oss som familie veldig mye. Og spesielt stoltheten jeg får når jeg ser at det går bra med dem. Det er den samme følelsen man har med sine biologiske barn.
– Vi må være mindre skeptiske
Da Jawad kom til Sverige som flyktning ble han faktisk litt skuffet, for hverdagen i Skandinavia var ikke som på TV.
– Det var helt annerledes, men jeg er selvfølgelig takknemlig for at jeg fikk hjelpen jeg trengte. Også klarte jeg å integrere meg og har klart meg godt.
Jawad kom til Norge på grunn av kjærligheten og har bosatt seg i Åsgårdstrand med sine barn og fosterbarn. Han er et godt eksempel på vellykket integrering.
– Folk må bli mindre skeptiske. Det er nøkkelen til integrering. Hvordan skal man bli en del av samfunnet og kulturen du kommer til uten å kunne møte vanlige mennesker på gata, kafé eller på fest. Mange innvandrere klarer ikke å få på plass det sosiale nettverket, men det er like mye samfunnets skyld som deres eget, mener Jawad.
