Yuval Harari: – Verden formes på nytt nå, og vi kan velge hvordan

Alle kriser gir store muligheter. Det gjelder også koronakrisen, sier forfatter og historiker Yuval Harari.

– Verden formes på nytt nå og vi kan velge hvordan. Det er nå regjeringer bestemmer hvem som skal nyte godt av krisepakkene, det er nå overvåkingsteknologien rulles ut og det er nå internasjonale samarbeid etableres, sier Harari til NRK.

Yuval Noah Harari (44) er forfatter av bøkene «Sapiens – en innføring i menneskehetens historie» og «Homo Deus – En kort historie om i morgen». Bøkene har solgt over 12 millioner eksemplarer på 45 ulike språk og ligget på bestsellerlister over hele verden. Fra hjemmekontoret i Israel ber Harari alle borgere om å engasjere seg i hva som skjer nå.

– Det er ekstremt viktig å følge med, ikke bare på tall over smittede og døde, men på de politiske beslutningene som tas nå. Det er nå vi bestemmer hvordan verden vil se ut etter krisen. En ny global orden tar form nå, sier Harari til NRK.

Neste år er det for sent.

– Å være statsminister i 2021 vil være som å komme til en fest etter at den er ferdig. Alt du kan gjøre er å vaske de skitne tallerkenene. Det er nå som gjelder, og vi er nødt til å være årvåkne, sier Harari, som særlig bekymrer seg for tre ting: overvåking, internasjonalt samarbeid og økonomisk krise.

Kan ikke vinne hver for oss

– Vi står ved et veiskille. Vi kan velge internasjonal solidaritet og samarbeid eller vi kan velge nasjonalistisk isolering, sier Harari.

Akkurat nå ser det ut som om de fleste land er mest opptatt av seg og sine. Men det finnes eksempler på det motsatte: Norge sender et team med helsepersonell til Italia denne uka. Cuba har allerede sendt leger til Nord-Italia. Det samme har Kina gjort. Det er mye samarbeid på medisinsk nivå over hele verden. Harari håper vi snart vil se et liknende samarbeid mellom regjeringer i ulike land.

– Vårt viktigste våpen er informasjon. Viruset kan ikke snakke sammen, men det kan vi. Det en lege oppdager en morgen i Seoul, kan redde liv i Norge samme ettermiddag, sier Harari.

Det går ikke an å vinne mot pandemien hver for seg, sier Harari. Han mener det at USA ikke lenger tar noen lederrolle internasjonalt, betyr at flere land kan og bør ta ansvar sammen.

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her

Må beskytte alle

– Så lenge viruset fortsetter å spre seg i andre land, er ingen trygge. Virus kan mutere og komme tilbake enda farligere, som det gjorde under spanskesyken i 1918. Da er det ikke nok å gi et godt helsetilbud til folk i Norge eller Israel. For å beskytte oss selv, må vi beskytte hele verden, sier Harari.

Han sier det verste fortsatt ligger fram i tid: Så langt har koronaviruset rammet relativt rike land: Det har beveget seg fra Øst-Asia til Europa til USA.

Men når viruset for alvor rammer Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia finnes ikke milliarder av dollar i redningspakker og helsevesenet er dårlig, sier Harari: Da må rike land trå til.

Les også: Her er landene det går bedre med nå

Overvåking begge veier

Flere land, blant dem Kina, har tatt i bruk utvidet overvåking av borgerne for å få oversikt over smitte og bevegelsesmønstre i befolkningen. I Hararis hjemland Israel bruker de nå teknologi som vanligvis er reservert for bekjempelse av terror for å overvåke koronasmittede. Mange nordmenn ble overrasket da det viste seg at myndighetene kunne se hvem som var på hytta ved hjelp av sporing av mobildata.

Harari er bekymret over hvordan teknologien blir brukt i en krisetid, for at endret regelverk i krisetid raskt normaliseres.

– Overvåking er ikke dårlig hvis det blir gjort riktig. Myndighetene kan samle helseinformasjon så lenge det holdes hos helsemyndighetene og bare brukes for å kjempe mot pandemien.

Like viktig er det at myndighetene åpner opp og lar innbyggerne se budsjetter og hvordan beslutninger blir tatt.

– Vi må bygge et system som går begge veier. Nå klubbes redningspakker på mange milliarder euro og dollar gjennom. Vis oss hvem som får pengene og hvilke kriterier som brukes, sier Harari.

Han mener det ikke bør være vanskeligere å legge budsjettet åpent på nett enn det har vært for universiteter over hele verden å snu undervisningen digitalt eller for store deler av arbeidsstyrken som har endret måten de jobber på.

– Et klassisk tegn på autoritære stater er at de vet mye om meg, men jeg vet lite om dem, sier Harari.

Store muligheter

Harari bekymrer seg for hvordan biometrisk overvåking kan misbrukes og for at det ikke blir noe av det samarbeidet verden så sårt behøver. Men en krise som denne er også full av muligheter, påpeker han.

Han håper koronakrisen kan gi tilbake noe av tilliten som er gått tapt de siste årene.

Over hele verden snur vi oss til fagfolk for å forstå hva som skjer. I USA har myndighetenes smittevernlege Anthony Fauci nærmest blitt en folkehelt.

Hvordan bygger vi tillit?

– Vi ser en enorm tillit til legevitenskapen i alle land. Her i Israel stenges synagogene, i Iran er moskeene stengt. Over hele verden ber kristne ledere mennesker om ikke å gå i kirken. Det er ikke nok hvis halvparten av befolkningen tror på anbefalingene om sosial distansering. Jeg håper tilliten til vitenskapen overlever krisen og kan overføres til klimaendringene, sier Harari.

I USA sender en republikansk president sjekker til hele befolkningen og lover gratis helsetjenester (det er usikkert hvordan det siste skal følges opp, journ.anm.).

I Spania har myndighetene sagt de ønsker å fortsette med borgerlønn også etter krisen. Samtidig har millioner av mennesker har flyttet arbeidsplassen hjem nærmest over natta. Millioner av mennesker har mistet jobb og inntekt.

Dette viser hvor raskt ting endrer seg og hvor viktig det er å følge med, sier Harari.

– Hvordan kan en gi arbeidere sosiale sikkerhetsnett hvis tradisjonelle arbeidskontrakter forsvinner? Er vår tids måte å organisere arbeid på forbi? Dette er også spørsmål vi er nødt til å tenke på.

Les også: Svarte menn i USA tør ikke bruke maske – frykter å bli skutt av politiet